Portvakternes avdelinger: Av korahittene: Mesjelemja, sønn av Kore, av Asafs sønner.

Mesjelemjas sønner: Sakarja var den førstfødte, Jediael den andre, Sebadja den tredje, Jatniel den fjerde,

Elam den femte, Johanan den sjette, Eljoenai den sjuende.

Obed-Edoms sønner: Sjemaja var den førstfødte, Josabad den andre, Joah den tredje, Sakar den fjerde, Netanel den femte,

Ammiel den sjette, Issakar den sjuende, Peulletai den attende. For Gud hadde velsignet ham.

Også hans sønn Sjemaja fikk sønner som var herskere i sin fars hus, for de var dyktige menn.

Sjemajas sønner: Otni, Refael, Obed, Elsabad, og hans brodre, dyktige menn, Elihu og Semakja.

Alle disse var av Obed-Edoms sønner, de og deres sønner og brodre, dyktige menn, skikket til tjenesten, sekstito av Obed-Edom.

Mesjelemja hadde sønner og brodre, dyktige menn, atten i alt.

Hosa, av Meraris sønner, hadde sønner: Sjimri var overhodet — for selv om han ikke var den førstfødte, satte hans far ham som overhode —

Hilkia den andre, Tebalja den tredje, Sakarja den fjerde. Alle Hosas sønner og brodre var tretten.

Disse avdelingene av portvaktere, overhodene, hadde tjenesteplikter på lik linje med sine brødre, til å tjene i HERRENs hus.

De kastet lodd, den lille som den store, etter sine fedrehus, for hver port.

Loddet mot øst falt på Sjelemja. For hans sønn Sakarja, en klok rådgiver, kastet de lodd, og hans lodd falt mot nord.

For Obed-Edom mot sør, og for hans sønner forradshusets.

For Sjuppim og Hosa mot vest, ved Sjalleketporten, på veien som går oppover, vakt mot vakt.

Mot øst var det seks levitter, mot nord fire om dagen, mot sør fire om dagen, og ved forrådshuset to og to.

Ved Parbar mot vest var det fire ved veien og to ved Parbar.

Dette var portvakternes avdelinger blant korahittenes sønner og Meraris sønner.

Av levittene hadde Ahia tilsyn med skattene i Guds hus og med skattene av de helligede tingene.

Ladans sønner, gersjonittenes sønner gjennom Ladan, overhodene for gersjonitten Ladans fedrehus, var jehielittene.

Jehielittenes sønner, Setam og hans bror Joel, hadde tilsyn med skattene i HERRENs hus.

Av amramittene, jisharittene, hebronittene og ussielittene:

Sjebuel, sønn av Gersjom, sønn av Moses, var overhode over skattene.

Hans brodre gjennom Elieser: hans sønn Rehabja, hans sønn Jesaja, hans sønn Joram, hans sønn Sikri, hans sønn Sjelomit.

Denne Sjelomit og hans brodre hadde tilsyn med alle skattene av de helligede gaver som kong David, overhodene for fedrene, hovdingene over tusen og hundre og hærførerne hadde helliget.

Av krigsbytte hadde de helliget noe for å holde HERRENs hus ved like.

Alt det seeren Samuel, Saul sønn av Kisj, Abner sønn av Ner og Joab sønn av Seruja hadde helliget — alt helliget gods var under tilsyn av Sjelomit og hans brodre.

Av jisharittene ble Kenanja og hans sønner satt til tjeneste utenfor, som tilsynsmenn og dommere over Israel.

Av hebronittene ble Hasjabja og hans brødre, tusen sju hundre dyktige menn, satt over Israels forvaltning på vestsiden av Jordan, for all HERRENS gjerning og kongens tjeneste.

Blant hebronittene var Jeria overhodet for hebronittene etter deres slektsrekker og fedre. I Davids førtiende regjeringsår ble de oppsøkt, og det ble funnet dyktige menn blant dem i Jaser i Gilead.

Hans brodre, dyktige menn, var to tusen sju hundre overhoder for fedrene. Kong David satte dem over rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i alle saker som angikk Gud og kongen.