Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo, den eneste Gud har utvalgt, er ung og sart, og arbeidet er stort. For borgen er ikke for et menneske, men for HERREN Gud.

Med all min kraft har jeg gjort i stand for min Guds hus: gull til det som skal være av gull, sølv til det som skal være av sølv, kobber til det av kobber, jern til det av jern, og tre til det av tre, onykssteiner, innsettingssteiner, glitrende steiner og brokete steiner, alle slags edle steiner og marmorsteiner i mengder.

Dessuten, fordi jeg har min glede i min Guds hus, har jeg av min egen eiendom av gull og sølv gitt til min Guds hus, ut over alt det jeg har gjort i stand for det hellige hus:

Tre tusen talenter gull, av Ofirs gull, og sju tusen talenter lutret sølv, til å bekle husenes vegger med.

Gull til det som skal være av gull, og sølv til det av sølv, og til alt slags arbeid som skal utføres av håndverkere. Hvem er nå villig til å fylle sin hånd i dag for HERREN?

Da ga overhodene for fedrene og Israels stammefyrster og hovdingene over tusen og over hundre og forstanderne over kongens arbeid frivillig.

De ga til tjenesten i Guds hus: fem tusen talenter gull og ti tusen darikker, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern.

De som hadde edle steiner, ga dem til skattkammeret i HERRENs hus, under tilsyn av gersonitten Jehiel.

Folket gledet seg over at de ga frivillig, for med et helt hjerte ga de frivillig til HERREN. Også kong David gledet seg med stor glede.

David lovpriste HERREN for hele forsamlingens øyne. David sa: Lovet være du, HERRE, var far Israels Gud, fra evighet til evighet!

Din, HERRE, er storheten og makten og herligheten og seieren og majesteten. For alt som er i himmelen og på jorden, er ditt. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyet som hode over alt.

Både rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er kraft og makt, og det står i din hånd å gjøre stor og å gi styrke til alle.

Nå, vår Gud, takker vi deg og lovpriser ditt herlige navn.

Men hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle formå å gi så villig som dette? For alt er fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.

For vi er fremmede for ditt ansikt og gjester, slik alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er intet håp.

HERRE, vår Gud, all denne overfloden som vi har gjort i stand for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, den er fra din hånd, og alt er ditt.

Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har behag i oppriktighet. Av et oppriktig hjerte har jeg frivillig gitt alt dette. Og nå har jeg med glede sett ditt folk som er til stede her, gi frivillig til deg.

HERRE, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for evig i ditt folks hjerters tanker og planer, og rett deres hjerte mot deg.

Gi min sønn Salomo et helt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, og til å gjøre alt dette og bygge borgen som jeg har gjort forberedelser til.

David sa til hele forsamlingen: Lov HERREN deres Gud! Hele forsamlingen lovpriste HERREN, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba HERREN og kongen.

De ofret slaktoffer for HERREN og bar fram brennoffer for HERREN dagen etter: tusen okser, tusen værer og tusen lam med drikkoffer og slaktoffer i mengder for hele Israel.

De spiste og drakk for HERRENs ansikt den dagen med stor glede. De gjorde Salomo, Davids sønn, til konge for andre gang og salvet ham for HERREN til fyrste, og Sadok til prest.

Salomo satte seg på HERRENs trone som konge i stedet for sin far David og hadde lykke, og hele Israel adlød ham.

Alle fyrstene og krigsheltene og også alle kong Davids sønner underkastet seg kong Salomo.

HERREN ga Salomo overordentlig stor makt for hele Israels øyne og la på ham en kongelig majestet som ingen konge før ham i Israel hadde hatt.

David, sønn av Isai, regjerte over hele Israel.

Den tiden han regjerte over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år.

Han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære. Hans sønn Salomo ble konge i hans sted.

Kong Davids gjerninger, fra først til sist, se, de er skrevet i seeren Samuels bok, i profeten Natans bok og i seeren Gads bok,

med hele hans regjering og hans makt og de tider som gikk over ham og over Israel og over alle landenes riker.