Brødre, jeg kunngjør for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, som dere også står fast i,

og som dere også blir frelst ved, om dere holder fast ved det ord jeg forkynte for dere – med mindre dere har kommet til tro forgjeves.

For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,

og at han ble begravet, og at han sto opp igjen den tredje dag etter Skriftene,

og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang, av hvilke de fleste ennå lever, men noen er sovnet inn.

Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.

Og sist av alle ble han sett også av meg, som av et ufullbåret foster.

For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Enten det nå er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

Men om Kristus forkynnes at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?

Men om det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått.

Og om Kristus ikke er oppstått, da er vår forkynnelse tom, og deres tro er også tom.

Da blir vi også funnet å være falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han oppreiste Kristus, som han ikke oppreiste, dersom de døde ikke oppstår.

For om de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått.

Og om Kristus ikke er oppstått, er deres tro forgjeves; dere er ennå i deres synder.

Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.

Om vi bare i dette livet har vårt håp til Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

For ettersom døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

For slik som alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men enhver i sin egen orden: Kristus som førstegrøde, deretter de som tilhører Kristus, ved hans komme.

Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og all kraft.

For han må regjere inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.

For han har lagt alle ting under hans føtter. Men når han sier at alle ting er underlagt ham, er det klart at han er unntatt som la alle ting under ham.

Og når alle ting er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alle ting under ham, for at Gud kan være alt i alle.

Hva skal ellers de gjøre som blir døpt for de døde, om de døde slett ikke oppstår? Hvorfor blir de da døpt for de døde?

Og hvorfor står vi i fare hver time?

Jeg dør daglig, det forsikrer jeg ved den ros jeg har over dere i Kristus Jesus, vår Herre.

Om det var på menneskelig vis jeg kjempet med ville dyr i Efesos, hva gagn hadde jeg da, om de døde ikke oppstår? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

La dere ikke bedra: Dårlig omgang ødelegger gode seder.

Våkn opp til rettferdighet og synd ikke! For noen mangler kunnskap om Gud. Til skam for dere sier jeg det.

Men noen vil si: Hvordan oppstår de døde? Og med hva slags legeme kommer de?

Du dåre! Det du sår, blir ikke levende uten at det dør.

Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn, kanskje av hvete eller av noe annet.

Men Gud gir det et legeme slik han ville, og til hvert frø sitt eget legeme.

Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er menneskers kjøtt, et annet dyrs kjøtt, et annet fiskers og et annet fuglers.

Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. Men de himmelskes herlighet er én, og de jordiskes herlighet en annen.

Solens herlighet er én, og månens herlighet er en annen, og stjernenes herlighet er en annen. For den ene stjerne skiller seg fra den andre i herlighet.

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det sås i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet.

Det sås i vanære, det oppstår i herlighet. Det sås i svakhet, det oppstår i kraft.

Det sås et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Finnes det et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.

Slik er det også skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en levendegjørende ånd.

Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige.

Det første menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er Herren fra himmelen.

Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik er også de himmelske.

Og slik som vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.

Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og forgjengeligheten arver ikke uforgjengeligheten.

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.

Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da skal det ord oppfylles som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.

Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Men Gud være takk, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!

Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.