Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med fremragende tale eller visdom da jeg forkynte Guds vitnesbyrd for dere.

For jeg bestemte meg for ikke å vite noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.

Og jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i mye beven.

Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord av menneskelig visdom, men med Åndens og kraftens bevis,

for at deres tro ikke skulle bygge på menneskers visdom, men på Guds kraft.

Likevel taler vi visdom blant de modne, men ikke denne verdens visdom, heller ikke denne verdens herskeres, som går til grunne.

Men vi taler Guds visdom i en hemmelighet, den skjulte visdom som Gud fra evighet av har bestemt til vår herlighet.

Denne visdom kjente ingen av denne verdens herskere. For hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.

Men som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.

Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, ja, Guds dybder.

For hvem blant mennesker kjenner det som hører mennesket til, uten menneskets ånd som er i det? Slik kjenner heller ingen det som hører Gud til, uten Guds Ånd.

Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i nåde har gitt oss.

Og dette taler vi om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

Men det naturlige menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er dårskap for det, og det kan ikke forstå det, fordi det bedømmes åndelig.

Men den åndelige bedømmer alle ting, men blir selv ikke bedømt av noen.

For hvem har kjent Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn.