La et menneske akte oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.

For øvrig kreves det av forvaltere at de finnes tro.

Men for meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol. Ja, jeg bedømmer ikke engang meg selv.

For jeg vet ikke noe med meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.

Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe frem i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Og da skal enhver få sin ros fra Gud.

Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss kan lære ikke å gå utover det som er skrevet, så ingen av dere hovmodig opphøyer seg til fordel for den ene mot den andre.

For hvem gir deg forrang? Og hva har du som du ikke har fått? Men om du har fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?

Allerede er dere mette, allerede er dere blitt rike, dere regjerer som konger uten oss. Ja, om dere bare ville regjere, så vi også kunne regjere sammen med dere!

For jeg tenker at Gud har stilt oss apostler frem som de siste, som dødsdømte. For vi er blitt et skuespill for verden, for engler og for mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet.

Helt til denne time lider vi både hunger og tørst, er nakne, blir slått og er hjemløse.

Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut.

Når vi blir baktalte, ber vi vennlig. Vi er blitt som verdens avskum, som alles utskudd inntil denne dag.

Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere til skamme, men jeg formaner dere som mine elskede barn.

For selv om dere skulle ha ti tusen veiledere i Kristus, har dere likevel ikke mange fedre. For i Kristus Jesus har jeg blitt deres far gjennom evangeliet.

Derfor formaner jeg dere: Bli mine etterfølgere!

Nettopp derfor har jeg sendt Timoteus til dere, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Men noen har hovmodig oppblåst seg, som om jeg ikke skulle komme til dere.

Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil, og da skal jeg ikke bare lære å kjenne de oppblåstes ord, men deres kraft.

For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?