Da tiden nærmet seg at David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet:

Jeg går nå all jordens vei. Vær sterk og vis deg som en mann!

Ta vare på det HERREN din Gud har pålagt deg, så du vandrer på hans veier og holder hans forskrifter, hans bud, hans lover og hans vitnesbyrd, slik det er skrevet i Mose lov, så du kan ha fremgang i alt du gjør og overalt hvor du vender deg.

Så skal HERREN oppfylle det ord han talte om meg da han sa: Dersom dine sønner akter på sin vei og vandrer for mitt ansikt i troskap, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, da skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.

Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, har gjort mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter — han slo dem i hjel og utgjøt krigsblod i fredstid, og lot krigsblod komme på beltet rundt hans hofter og på skoene på hans føtter.

Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i graven.

Men mot sønnene til gileaditten Barsillai skal du vise godhet, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.

Og se, hos deg er Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en grusom forbannelse den dagen jeg drog til Mahana'im. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved HERREN og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverd.

Men hold ham nå ikke for uskyldig. For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham, og du skal føre hans grå hår ned i graven med blod.

Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davidsbyen.

Den tid David regjerte over Israel, var førti år: sju år regjerte han i Hebron, og trettitre år regjerte han i Jerusalem.

Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble grunnfestet.

Da kom Adonja, sønn av Haggit, til Batseba, Salomos mor. Hun sa: Kommer du med fred? Han svarte: Med fred.

Og han sa: Jeg har noe å si deg. Hun svarte: Tal!

Han sa: Du vet at kongedommet var mitt, og at hele Israel ventet at jeg skulle være konge. Men kongedommet ble vendt bort fra meg og gitt til min bror, for det var fra HERREN.

Nå ber jeg deg om en eneste ting. Avvis meg ikke. Hun sa til ham: Tal!

Han sa: Tal til kong Salomo — for han vil ikke avvise deg — at han gir meg Abisjag fra Sjunem til hustru.

Batseba sa: Godt, jeg skal tale til kongen for deg.

Så gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Det ble satt en stol for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.

Hun sa: Jeg har en liten bønn til deg. Avvis meg ikke. Kongen sa til henne: Bønn, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.

Hun sa: La Abisjag fra Sjunem bli gitt til din bror Adonja som hustru.

Kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be også om kongedømmet for ham! For han er min eldre bror — ja, for ham og for presten Abjatar og for Joab, sønn av Seruja.

Da sverget kong Salomo ved HERREN og sa: Måtte Gud gjøre med meg både det ene og det andre: Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.

Så sant som HERREN lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har bygget meg et hus slik han lovte — i dag skal Adonja dø!

Kong Salomo sendte Benaja, sønn av Jojada, og han slo ham ned så han døde.

Til presten Abjatar sa kongen: Gå til Anatot, til dine marker. Du fortjener døden, men denne gang vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds ark foran min far David, og fordi du led med i alt det min far led.

Så drev Salomo Abjatar bort fra å være prest for HERREN, for å oppfylle det HERRENS ord som han hadde talt om Elis hus i Sjilo.

Nyheten kom til Joab — for Joab hadde holdt med Adonja, enda han ikke hadde holdt med Absalom. Og Joab flyktet til HERRENS telt og grep fatt i alterets horn.

Det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til HERRENS telt og sto ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, sønn av Jojada, og sa: Gå og slå ham ned!

Benaja kom til HERRENS telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Men han svarte: Nei, her vil jeg dø. Benaja brakte bud tilbake til kongen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.

Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham! Så tar du bort det uskyldige blodet som Joab utgjøt, fra meg og fra min fars hus.

Og HERREN skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren over Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren over Juda.

Deres blod skal komme tilbake over Joabs hode og over hans etterkommeres hode til evig tid. Men over David og hans etterkommere og hans hus og hans trone skal det være fred fra HERREN til evig tid.

Så gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og slo ham ned og drepte ham. Han ble begravet ved sitt eget hus i ørkenen.

Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, i hans sted over hæren, og presten Sadok satte kongen i Abjatars sted.

Deretter sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.

For den dag du går ut og krysser Kedron-bekken, da vit for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.

Sjimi sa til kongen: Det er et godt ord. Som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i lang tid.

Men etter tre år hendte det at to av Sjimis tjenere rømte til Akisj, sønn av Ma'aka, kongen i Gat. De fortalte Sjimi: Se, dine tjenere er i Gat.

Da stod Sjimi opp, sadlet sitt esel og drog til Gat, til Akisj, for å lete etter sine tjenere. Sjimi drog av sted og hentet sine tjenere tilbake fra Gat.

Det ble meldt for Salomo at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.

Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved HERREN og advarte deg og sa: Den dag du går ut og drar noe sted, da vit for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Det er et godt ord jeg har hørt.

Hvorfor har du da ikke holdt eden du sverget for HERREN og det budet jeg ga deg?

Kongen sa videre til Sjimi: Du kjenner i ditt hjerte all den ondskap du gjorde mot min far David. Derfor lar HERREN din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.

Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for HERRENS ansikt til evig tid.

Så ga kongen befaling til Benaja, sønn av Jojada, og han gikk ut og slo ham ned så han døde. Og kongedommet ble grunnfestet i Salomos hånd.