Det gikk tre ar uten krig mellom Aram og Israel.

I det tredje aret drog Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.

Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhorer oss, og vi sitter stille uten a ta det tilbake fra kongen av Aram?

Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

Josjafat sa til Israels konge: Spor først etter HERRENs ord i dag.

Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre mann, og sa til dem: Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp! Herren skal gi det i kongens hand.

Men Josjafat sa: Er det ikke enna en HERRENs profet her, sa vi kan sporr ham?

Israels konge sa til Josjafat: Det er enna en mann vi kan spørr HERREN gjennom, Mikaja, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si sa.

Da kalte Israels konge pa en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mikaja, sønn av Jimla.

Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver pa sin trone, i sine klær, pa en apen plass ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.

Sidkia, sønn av Kena'ana, hadde laget seg jernhorn og sa: Sa sier HERREN: Med disse skal du stange arameerne til du gjør ende pa dem.

Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha lykke! HERREN skal gi det i kongens hand.

Sendebudet som var gatt for a hente Mikaja, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er samstemmig gode for kongen. La ditt ord være som en av deres, og tal godt.

Mikaja sa: Sa sant HERREN lever, det HERREN sier til meg, det vil jeg tale.

Han kom til kongen, og kongen sa til ham: Mikaja, skal vi dra til Ramot i Gilead til krig, eller skal vi la det være? Han svarte ham: Dra opp og ha lykke! HERREN skal gi det i kongens hand.

Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg at du ikke taler annet til meg enn sannhet i HERRENs navn?

Han sa: Jeg sa hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. HERREN sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.

Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?

Han sa: Hør da HERRENs ord: Jeg sa HERREN sitte pa sin trone, og hele himmelens hær sto hos ham pa hans høyre og venstre side.

HERREN sa: Hvem vil lokke Akab til a dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre slik.

Da tradte en and fram og stilte seg foran HERREN og sa: Jeg vil lokke ham.

HERREN sa til ham: Hvordan? Han sa: Jeg vil ga ut og være en logneand i alle hans profeters munn. Han sa: Du skal lokke ham, og du skal ogsa lykkes. Ga ut og gjør sa.

Se na, HERREN har lagt en logneand i munnen pa alle disse dine profeter, og HERREN har talt ondt over deg.

Da tradte Sidkia, sønn av Kena'ana, fram og slo Mikaja pa kinnet og sa: Hvilken vei gikk HERRENs And fra meg for a tale til deg?

Mikaja sa: Se, du skal fa se det pa den dagen da du gar inn i det innerste kammeret for a gjemme deg.

Israels konge sa: Ta Mikaja og for ham tilbake til Amon, byens styringsmann, og til Joasj, kongens sønn.

Si: Sa sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham trengselsbrød og trengselsvann til jeg kommer tilbake i fred.

Mikaja sa: Om du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke HERREN talt gjennom meg. Han sa: Hør, alle folk!

Israels konge og Josjafat, Judas konge, drog opp til Ramot i Gilead.

Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og ga i kampen, men ta du pa deg dine klær. Israels konge forkledde seg og gikk i kampen.

Kongen av Aram hadde befalt sine trettito vognhovdinger: Kjemp ikke mot noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.

Da vognhovdingene sa Josjafat, sa de: Det er sikkert Israels konge! De vendte seg for a kjempe mot ham, og Josjafat ropte.

Da vognhovdingene sa at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

En mann spente buen pa lykke og fromme og traff Israels konge mellom brynjens skjot. Han sa til sin vognforer: Vend om og for meg ut av hæren, for jeg er saret.

Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble holdt opprett i vognen mot arameerne. Han døde om kvelden, og blodet fra saret rant ned i vognen.

Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!

Kongen døde og ble brakt til Samaria. De begravde kongen i Samaria.

De vasket vognen ved Samarias dam, og hundene slikket hans blod, og skjogene badet seg der, etter HERRENs ord som han hadde talt.

Det som ellers er a fortelle om Akab, alt det han gjorde og elfenbenshuset han bygde og alle byene han bygde, er det ikke skrevet i kronikkboken for Israels konger?

Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge i hans sted.

Josjafat, sønn av Asa, ble konge over Juda i Akabs, Israels konges, fjerde regjeringsar.

Josjafat var trettifemar gammel da han ble konge, og han regjerte tjuefem ar i Jerusalem. Hans mors navn var Asuba, datter av Sjilhi.

Han vandret i alle sin far Asas veier og vek ikke fra dem, men gjorde det som var rett i HERRENS øyne. Likevel ble hoyedene ikke fjernet. Folket ofret og brente røykelse enna pa hoyedene.

Josjafat holdt fred med Israels konge.

Det som ellers er a fortelle om Josjafat, den makten han viste og hvordan han kriget, er det ikke skrevet i kronikkboken for Judas konger?

Resten av tempelskjogene, som var igjen fra hans far Asas dager, ryddet han ut av landet.

Det var da ingen konge i Edom; en stattholder var konge.

Josjafat bygde Tarsis-skip for a seile til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene ble knust ved Esjon-Geber.

Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: La mine tjenere dra med dine tjenere pa skipene. Men Josjafat ville ikke.

Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by. Hans sønn Joram ble konge i hans sted.

Akasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, Judas konges, syttende regjeringsar, og regjerte over Israel i to ar.

Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og vandret i sin fars vei og sin mors vei og i Jeroboams, Nebats sønnens, vei, han som fikk Israel til a synde.

Han tjente Ba'al og tilba ham og vakte HERREN, Israels Guds, harme, etter alt det hans far hadde gjort.