David flyktet fra Najot ved Rama og kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min skyld? Hva har jeg syndet mot din far, siden han står meg etter livet?

Han sa til ham: Langt derifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingen ting, verken stort eller smått, uten å åpne mitt øre for det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Så er det ikke.

David sverget dessuten og sa: Din far vet vel at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: La ikke Jonatan få vite dette, så han ikke sørger. Men så sant HERREN lever og så sant din sjel lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.

Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.

David sa til Jonatan: Se, i morgen er det nymånefest, og jeg burde sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg ute på marken til den tredje dagen om kvelden.

Hvis din far savner meg, så si: David ba meg innstendig om å få løpe til Betlehem, sin by, for der er det et årlig offer for hele slekten.

Hvis han sier: Godt! — da er det fred for din tjener. Men om han blir svart vred, da vit at det onde er besluttet av ham.

Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har latt din tjener tre inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg selv! Hvorfor skulle du føre meg til din far?

Jonatan sa: Langt være det fra deg! For om jeg visste for visst at det onde var besluttet av min far å komme over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?

David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg hardt?

Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

Jonatan sa til David: HERREN, Israels Gud! Når jeg har utforsket min far i morgen på denne tid eller den tredje dagen, og se, dersom det står godt til for David og jeg da ikke sender bud til deg og åpner ditt øre —

så må HERREN gjøre så og så med Jonatan! Men om min far bestemmer seg for å gjøre deg ondt, vil jeg åpne ditt øre og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og HERREN være med deg, slik han var med min far.

Og om jeg ennå lever, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør.

Og ta aldri din godhet bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN har utryddet Davids fiender, hver eneste en, fra jordens overflate.

Så sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må HERREN kreve det av Davids fienders hånd!

Jonatan lot David sverge igjen ved sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.

Jonatan sa til David: I morgen er det nymanefest, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.

Når du har ventet i tre dager, skal du gå raskt ned og komme til det stedet der du gjemte deg forrige gang, og du skal sette deg ved Eselsteinen.

Jeg vil skyte tre piler til siden av den, som om jeg skjot mot et mål.

Se, jeg sender en gutt og sier: Gå og finn pilene! Hvis jeg sier til gutten: Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem! — da kom, for det er fred for deg og ingen fare, så sant HERREN lever.

Men om jeg sier slik til den unge mannen: Se, pilene er bortenfor deg! — da gå, for HERREN har sendt deg bort.

Og den saken vi har talt om, du og jeg, se, HERREN er mellom deg og meg til evig tid.

David gjemte seg på marken. Da nymånefesten kom, satte kongen seg til bords for å spise.

Kongen satte seg på sin plass som vanlig, på setet ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.

Saul sa likevel ingenting den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe. Han er ikke ren, sikkert er han ikke ren.

Men dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom. Saul sa til sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

Jonatan svarte Saul: David ba meg innstendig om å få gå til Betlehem.

Han sa: La meg gå, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe bort og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.

Da ble Saul rasende på Jonatan og sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors blygd?

For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal verken du eller ditt kongedømme stå fast. Send nå bud og hent ham til meg, for han er døden skyldig!

Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

Da kastet Saul spydet mot ham for å treffe ham. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

Jonatan reiste seg fra bordet i brennende vrede og spiste ikke mat den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde vanæret ham.

Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tid med David, og en liten gutt var med ham.

Han sa til gutten: Spring og finn pilene jeg skyter! Mens gutten sprang, skjøt han en pil forbi ham.

Da gutten kom til stedet der Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?

Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort, stans ikke! Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.

Gutten visste ingenting. Bare Jonatan og David visste om saken.

Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå og bær dem til byen.

Da gutten var gått, reiste David seg fra stedet mot sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt med hverandre, til David gråt mest.

Jonatan sa til David: Gå i fred! Det vi begge har sverget i HERRENS navn og sagt: HERREN være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt til evig tid — det står fast. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan drog inn i byen.