Filisterne samlet alle sine hærer ved Afek, og israelittene hadde slatt leir ved kilden i Jisreel.

Filisternes herskere drog fram i avdelinger på hundre og tusen, og David og hans menn drog fram bakerst med Akisj.

Da sa filisternes hovdinger: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes hovdinger: Er ikke dette David, Sauls, Israels konges, tjener? Han har vært hos meg i dager og år, og jeg har ikke funnet noe å utsette på ham fra den dagen han gikk over til meg og til denne dag.

Filisternes hovdinger ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake, så han kan vende tilbake til sitt sted som du har anvist ham. La ham ikke dra ned med oss i kampen, så han ikke blir vår motstander i slaget. For hvordan skulle han vinne sin herres gunst tilbake? Var det ikke med disse mennenes hoder?

Er ikke dette den David de sang om i dans og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine ti tusen?

Akisj kalte David til seg og sa til ham: Så sant HERREN lever, du har vært rettskaffen, og din utgang og inngang med meg i leiren har vært god for mine øyne. Jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til denne dag. Men herskerne liker deg ikke.

Vend derfor tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisterherskernes øyne.

David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener, så lenge jeg har vært hos deg til denne dag, at jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?

Akisj svarte David: Jeg vet at du er god for mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes hovdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.

Stå derfor opp tidlig om morgenen sammen med din herres tjenere som er kommet med deg. Stå opp tidlig om morgenen, og når det blir lyst, dra av sted.

David og hans menn sto tidlig opp om morgenen for å dra tilbake til filisternes land. Og filisterne drog opp til Jisreel.