Så la Abia seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Asa ble konge i hans sted. I hans dager var landet i ro i ti år.

Asa gjorde det som var godt og rett i HERREN sin Guds øyne.

Han fjernet de fremmede altrene og offerhøydene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene.

Han bød Juda å søke HERREN, sine fedres Gud, og å holde loven og budet.

Han fjernet også offerhøydene og solstøttene fra alle Judas byer, og riket hadde ro under ham.

Han bygget festningsbyer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig i de årene, for HERREN hadde gitt ham fred.

Han sa til Juda: «La oss bygge disse byene og reise murer rundt dem, med tårn, porter og bommer, mens landet ennå er åpent for oss. For vi har søkt HERREN vår Gud, vi har søkt ham, og han har gitt oss fred på alle kanter.» Så bygget de og hadde fremgang.

Asa hadde en hær på tre hundre tusen mann fra Juda som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar småskjold og spente bue. Alle disse var tapre krigere.

Etiopieren Serah dro ut mot dem med en hær på tusen ganger tusen og tre hundre stridsvogner, og kom til Maresja.

Da dro Asa ut mot ham, og de stilte opp til slag i Sefata-dalen ved Maresja.

Asa ropte til HERREN sin Gud og sa: «HERRE, for deg er det ingen forskjell på å hjelpe den sterke eller den maktesløse. Hjelp oss, HERRE vår Gud, for vi støtter oss på deg, og i ditt navn har vi dratt ut mot denne mengden. HERRE, du er vår Gud! La ikke noe menneske få makt over deg.»

Så slo HERREN etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet.

Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar. Etiopierne falt så de ikke kunne reise seg igjen, for de ble knust for HERRENS og hans hærs åsyn. Og de førte med seg svært mye bytte.

De slo alle byene rundt Gerar, for frykt for HERREN kom over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.

De slo også kveghjordenes telt og førte bort småfe og kameler i mengder, og vendte tilbake til Jerusalem.