Så la Josjafat seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge i hans sted.

Han hadde brødre, sønner av Josjafat: Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarja, Mikael og Sjefatja. Alle disse var sønner av Josjafat, Israels konge.

Deres far ga dem store gaver av sølv, gull og kostbarheter, sammen med befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, for han var den førstefødte.

Da Joram hadde overtatt sin fars kongedømme og styrket seg, drepte han alle sine brødre med sverdet, og også noen av Israels høvdinger.

Joram var trettiog to år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem.

Han vandret på Israels kongers vei, slik Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru. Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne.

Men HERREN ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av den pakten han hadde sluttet med David, og fordi han hadde lovt å gi ham og hans sønner et lys for alltid.

I hans dager rev Edom seg løs fra Judas herredømme og satte en egen konge over seg.

Joram dro ut med sine høvdinger og alle sine stridsvogner. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og vognhøvdingene.

Likevel rev Edom seg løs fra Judas herredømme, og slik er det den dag i dag. På samme tid rev også Libna seg løs fra hans herredømme, fordi han hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud.

Han laget også offerhøyder i Judas fjell og fikk Jerusalems innbyggere til å drive hør og forledet Juda til det.

Det kom et brev til ham fra profeten Elia som lød: «Så sier HERREN, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på Asas, Judas konges, veier,

men har vandret på Israels kongers vei og har forført Juda og Jerusalems innbyggere til hør, slik som Akabs hus drev hør, og du har drept dine brødre av din fars hus, som var bedre enn deg –

se, HERREN skal slå ditt folk, dine barn, dine hustruer og alt ditt gods med en stor plage.

Og du selv skal ha stor sykdom, en tarmsykdom, inntil dine tarmer går ut dag for dag på grunn av sykdommen.»

HERREN vakte filisternes og arabernes ånd mot Joram, de som bodde ved siden av etiopierne.

De dro opp mot Juda og brøt inn i det og førte bort alt godset som fantes i kongens hus, og også hans sønner og hustruer. Det var ingen sønn igjen for ham uten Joahas, den yngste av hans sønner.

Etter alt dette slo HERREN ham i tarmene med en uhelbredelig sykdom.

Med tiden, da to år var gått, gikk tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store lidelser. Hans folk tente ikke noe bål for ham slik de hadde gjort for hans fedre.

Han var trettiog to år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort uten at noen savnet ham, og de begravde ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes graver.