Da tok hele Judas folk Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i hans far Amasjas sted.

Han bygget opp Elot og førte den tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.

Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtiog to år i Jerusalem. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik alt hans far Amasja hadde gjort.

Han søkte Gud i Sakarjas dager, som hadde forstand på Guds syner. Så lenge han søkte HERREN, ga Gud ham fremgang.

Han dro ut og kriget mot filisterne og rev ned murene i Gat, Jabne og Asjdod, og bygget byer ved Asjdod og blant filisterne.

Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Ba’al og mot me’unittene.

Ammonittene brakte gaver til Ussia. Hans ry nådde helt til Egypt, for han ble overmåte sterk.

Ussia bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved Murbukten, og befestet dem.

Han bygget også tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde mye buskap, både i lavlandet og på slettene, bønder og vinbønder i fjellene og på Karmel, for han elsket jordbruk.

Ussia hadde en hær av krigere som dro ut i kamp i avdelinger etter det tall de var mønstret i av skriveren Jeïel og tilsynsmannen Maaseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

Hele antallet overhoder for de tapre krigsmenns familier var to tusen seks hundre.

Under deres ledelse sto en hærstyrke på tre hundre og sju tusen fem hundre mann som kriget med mæktig kraft for å hjelpe kongen mot fienden.

Ussia utstyrte hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngestener.

Han laget også krigsredskaper i Jerusalem, oppfunnet av kloke menn, til å settes på tårnene og hjørnebastionene for å skyte piler og store stener. Hans ry spredte seg vidt, for han ble vidunderlig hjulpet til han ble mektig.

Men da han var blitt sterk, ble hans hjerte hovmodig til hans ødeleggelse, for han handlet troløst mot HERREN sin Gud og gikk inn i HERRENS tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av HERRENS prester, djerve menn.

De sto opp mot kong Ussia og sa til ham: «Det er ikke din sak, Ussia, å brenne røkelse for HERREN. Det tilkommer prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst, og det blir deg ikke til ære fra HERREN Gud.»

Da ble Ussia vred. Han hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Og mens han var vred på prestene, brøt spedalskheten ut på hans panne for prestenes øyne i HERRENS hus, ved røkelsesalteret.

Da øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, se, da var han spedalsk på pannen. De drev ham raskt ut derfra, og han selv skyndte seg å komme ut, for HERREN hadde slått ham.

Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag og bodde i et avskilt hus som spedalsk, for han var utestengt fra HERRENS hus. Hans sønn Jotam styrte kongens hus og dømte landets folk.

Resten av Ussias gjerninger, fra først til sist, har profeten Jesaja, Amos’ sønn, skrevet.

Så la Ussia seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos sine fedre på gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: «Han er spedalsk.» Hans sønn Jotam ble konge i hans sted.