Josjia holdt påske for HERREN i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.

Han innsatte prestene i deres oppgaver og oppmuntret dem til tjenesten i HERRENS hus.

Han sa til levittene som underviste hele Israel og var helliget for HERREN: «Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygget. Den skal ikke lenger være en byrde på deres skuldre. Tjen nå HERREN deres Gud og hans folk Israel.

Gjør dere klare etter deres fedrehus, etter deres skift, slik Israels konge David og hans sønn Salomo har foreskrevet.

Stå i helligdommen etter inndelingene av deres brødre folkets fedrehus, og etter levittenes familieinndeling.

Slakt påskelammet, hellige dere og gjør i stand for deres brødre, så alt blir gjort etter HERRENS ord gjennom Moses.»

Josjia ga folket av småfeet – lam og kje – alt til påskeoffer for alle som var til stede, tretti tusen i alt, og tre tusen okser. Dette var av kongens eiendom.

Hans høvdinger ga frivillig til folket, prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser til påskeoffer.

Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Jeïel og Josabad, levittenes ledere, ga levittene fem tusen småfe og fem hundre okser til påskeoffer.

Tjenesten ble forberedt, og prestene sto på sin plass og levittene etter sine skift, etter kongens befaling.

De slaktet påskelammene, og prestene stenket blodet de mottok av deres hånd, mens levittene flådde dyrene.

De skilte ut brennofrene for å gi dem til folkets familiegrupper, så de kunne ofre dem til HERREN, slik det er skrevet i Moseboken. Det samme gjorde de med oksene.

De stekte påskelammet over ild etter forskriften, og de andre hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner og bar dem raskt ut til hele folket.

Etterpå gjorde de i stand for seg selv og for prestene, for prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennoffer og fett helt til natten. Derfor gjorde levittene i stand både for seg selv og for prestene, Arons sønner.

Sangerne, Asafs sønner, var på sin plass etter Davids, Asafs, Hemans og kongens seer Jedutuns befaling. Portvokterne sto ved hver port. De trengte ikke forlate sin tjeneste, for deres brødre levittene gjorde i stand for dem.

Slik ble hele HERRENS tjeneste forberedt den dagen, for å holde påske og ofre brennoffer på HERRENS alter etter kong Josjias befaling.

Israels barn som var til stede, holdt påsken den gang og de usyrede brøds høytid i sju dager.

Det var aldri blitt holdt en slik påske i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt en påske som den Josjia holdt med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere.

I Josjias attende regeringsår ble denne påsken holdt.

Etter alt dette, da Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, Egypts konge, opp for å stride ved Karkemisj ved Eufrat. Josjia dro ut mot ham.

Men han sendte budbærere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Judas konge? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg fører krig mot. Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold opp med å motarbeide Gud, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.»

Men Josjia ville ikke vende seg bort fra ham, men forkledde seg for å stride mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe på Megiddosletten.

Bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: «Før meg bort, for jeg er hardt såret.»

Hans tjenere løftet ham ut av stridsvognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem. Han døde og ble begravet i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene har talt om Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en fast skikk i Israel. De er skrevet i klagesangene.

Resten av Josjias gjerninger og hans fromme handlinger etter det som er skrevet i HERRENS lov,

hans gjerninger, fra først til sist, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.