Da sa Salomo: «HERREN har sagt at han vil bo i det tykke mørke.

Men jeg har bygget et hus til bolig for deg, et sted der du kan bo for evig.»

Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.

Han sa: «Lovet være HERREN, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, da han sa:

‘Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egypts land, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være. Heller ikke valgte jeg noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.

Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å herske over mitt folk Israel.’

Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for HERREN, Israels Guds, navn.

Men HERREN sa til min far David: ‘Fordi du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.

Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.’

HERREN har oppfylt sitt ord som han talte. For jeg har reist meg i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik HERREN lovte, og jeg har bygget huset for HERREN, Israels Guds, navn.

Der har jeg satt arken, som inneholder HERRENS pakt som han sluttet med Israels barn.»

Så stilte han seg foran HERRENS alter i hele Israels forsamlings påsyn og bredte ut sine hender.

For Salomo hadde laget en forhøyning av kobber, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i forgården. På den sto han og knelte ned på sine knær foran hele Israels forsamling og bredte ut sine hender mot himmelen.

Og han sa: «HERRE, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser troskap mot dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.

Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.

Så hold nå, HERRE, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av din ætt for mitt åsyn til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner akter på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt åsyn.’

Så la nå, HERRE, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.

Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!

Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans bønnfallelse, HERRE min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn.

La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt, over det stedet der du har sagt at du vil la ditt navn bo, så du hører den bønnen din tjener ber, vendt mot dette stedet.

Hør din tjeners og ditt folk Israels bønnfallelser når de ber, vendt mot dette stedet. Hør fra himmelen der du bor, og når du hører, så tilgi.

Om noen synder mot sin neste og det blir avlagt en ed over ham for å få ham til å sverge, og eden kommer fram for ditt alter i dette huset –

da hør du fra himmelen og grip inn, og døm dine tjenere: Gjengjeld den skyldige ved å la hans gjerninger komme over hans eget hode, og frikjenn den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.

Og om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt åsyn i dette huset –

da hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.

Når himmelen er lukket og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de så ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du ydmyker dem –

da hør du fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, idet du lærer dem den gode veien de skal vandre på, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.

Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrand, meldugg, gresshopper eller larver, eller når fienden beleirer dem i deres byer – hvilken plage eller sykdom det enn måtte være –

enhver bønn, enhver bønnfallelse fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner sin plage og sin smerte og strekker sine hender ut i dette huset –

da hør du fra himmelen der du bor, og tilgi, og gi enhver etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du alene kjenner menneskebarnas hjerter –

så de frykter deg og vandrer på dine veier alle de dager de lever på den jord du ga våre fedre.

Også når det gjelder den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber i dette huset –

da hør du fra himmelen der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og vite at dette huset som jeg har bygget, er kalt ved ditt navn.

Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har utvalgt, og det huset jeg har bygget for ditt navn –

da hør du fra himmelen deres bønn og bønnfallelse og hjelp dem til sin rett.

Når de synder mot deg – for det er ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fienden, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et land, fjernt eller nært,

men de tar det til hjerte i det landet der de holdes fanget, og vender om og bønnfaller deg i sitt fangenskap og sier: ‘Vi har syndet, handlet ille og vært ugudelige’ –

og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i sitt fangenskapsland der de holdes fanget, og ber, vendt mot sitt land som du ga deres fedre, og mot byen du har utvalgt, og mot huset jeg har bygget for ditt navn –

da hør du fra himmelen der du bor, deres bønn og bønnfallelser, og hjelp dem til sin rett, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen på dette stedet.

Reis deg nå, HERRE Gud, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, HERRE Gud, være kledd i frelse, og la dine fromme glede seg over det gode.

HERRE Gud, vis ikke din salvedes åsyn bort! Husk din tjener Davids troskap.»