Ettersom vi da har disse løfter, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende helliggjørelsen i gudsfrykt.

Gi oss rom! Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.

Jeg sier ikke dette for å fordømme dere. For jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, til å dø og leve sammen med dere.

Stor er min frimodighet overfor dere, stor er min ros av dere. Jeg er fylt av trøst, jeg strømmer over av glede i all vår trengsel.

For da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød ingen ro, men vi ble trengt på alle kanter – utenfra kamper, innenfra frykt.

Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.

Og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han var blitt trøstet med hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres nidkjærhet for meg, slik at jeg gledet meg enda mer.

For selv om jeg bedrøvet dere med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det. For jeg ser at det brevet bedrøvet dere, om enn bare for en stund.

Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble bedrøvet, men over at dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noe tap ved oss.

For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ikke angres. Men verdens sorg virker død.

For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, nidkjærhet, ja, straff! I alt har dere vist dere rene i denne saken.

Selv om jeg skrev til dere, var det altså ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere skulle bli åpenbar for dere i Guds åsyn.

Derfor ble vi trøstet ved deres trøst, og enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd var blitt forfrisket av dere alle.

For om jeg har roset dere for ham i noe, ble jeg ikke gjort til skamme. Men slik som vi har talt alt til dere i sannhet, slik ble også vår ros overfor Titus funnet å være sannhet.

Og hans inderlige medfølelse for dere er enda større når han minnes alles deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

Jeg gleder meg over at jeg kan ha tillit til dere i alle ting.