For om tjenesten for de hellige er det egentlig overflødig for meg å skrive til dere.

For jeg kjenner deres villighet, som jeg roser dere for overfor makedonierne, at Akaia har vært rede siden i fjor, og deres iver har inspirert svært mange.

Men jeg har sendt brødrene for at vår ros av dere ikke skal bli gjort tom i denne saken, for at dere, som jeg sa, skal være rede.

For at ikke, om makedonierne kommer med meg og finner dere uforberedt, vi – for ikke å si dere – skal bli til skamme i denne tillitsfulle ros.

Derfor fant jeg det nødvendig å formane brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den velsignelsen dere har lovt, slik at den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.

Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal også høste med velsignelse.

Enhver gi slik som han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i overflod, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt dere trenger, og ha overflod til all god gjerning.

Som det står skrevet: Han strødde ut, han ga til de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.

Men han som gir såmannen såkorn og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og mangfoldiggjøre det og la frukten av deres rettferdighet vokse.

Dere skal bli rike i alle ting til all gavmildhet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

For forvaltningen av denne tjenesten fyller ikke bare de helliges mangel, men bærer også rik frukt i mange takksigelser til Gud.

Gjennom den prøve denne tjenesten er, priser de Gud for lydigheten i deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for gavmildheten i deres fellesskap med dem og med alle.

Og i sin bønn for dere lengter de etter dere på grunn av den overveldende Guds nåde over dere.

Gud være takk for sin usigelige gave!