I det tredje året til Hosjea, Elas sønn, Israels konge, ble Hiskia, sønn av Akas, Judas konge.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjueni år i Jerusalem. Hans mors navn var Abi, datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik hans far David hadde gjort.

Han fjernet offerhøydene, knuste støttene, hogg ned Asjera-pælen og slo i stykker kobberslangen som Moses hadde laget, for helt til den tiden hadde Israels barn brent røkelse for den. De kalte den Nehusjtan.

Han satte sin lit til HERREN, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle Judas konger, og heller ikke blant dem som var før ham.

Han holdt seg til HERREN og vek ikke fra ham. Han holdt de budene HERREN hadde gitt Moses.

HERREN var med ham. Overalt hvor han dro, hadde han fremgang. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke.

Han slo filisterne helt til Gaza og dets grenseområder, fra vakttårn til befestet by.

I kong Hiskias fjerde år, som var det sjuende året til Hosjea, Elas sønn, Israels konge, dro Salmanassar, kongen av Assyria, opp mot Samaria og beleiret den.

Ved enden av tre år inntok de den. I Hiskias sjette år, som var Hosjeas, Israels konges, niende år, ble Samaria inntatt.

Kongen av Assyria førte Israel bort til Assyria og bosatte dem i Halakh og ved Habor, Gosan-elven, og i Medias byer,

fordi de ikke hadde hørt på HERRENS, sin Guds, røst, men hadde brutt hans pakt, alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt. De verken hørte på det eller handlet etter det.

I kong Hiskias fjortende år dro Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle Judas befestede byer og inntok dem.

Hiskia, Judas konge, sendte bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg. Det du legger på meg, vil jeg bære. Kongen av Assyria påla Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i HERRENS hus og i skattkamrene i kongens hus.

På den tiden skar Hiskia gullet av dørene til HERRENS tempel og av dørstolpene som Hiskia, Judas konge, selv hadde kledd med gull, og ga det til kongen av Assyria.

Kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de var kommet opp, stilte de seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskervollen.

De ropte på kongen. Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, som var hushovmester, og Sjebna, skriveren, og Joakh, Asafs sønn, kansleren, ut til dem.

Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit du stoler på?

Du sier -- men det er bare tomme ord -- at du har krigsplan og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?

Se, du stoler nå på denne knekte rørstaven Egypt, som gjennomborer hånden på den som støtter seg på den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.

Men om dere sier til meg: Vi stoler på HERREN vår Gud -- er det ikke han hvis offerhøyder og altere Hiskia har fjernet og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?

Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.

Hvordan kan du da drive tilbake en eneste av min herres ringeste tjenere? Og du stoler på Egypt for vogner og ryttere!

Er det dessuten uten HERRENS vilje jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? HERREN sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joakh sa til Rabsjake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Tal ikke til oss på jødisk for ørene på folket som er på muren.

Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal ete sin egen skarn og drikke sitt eget vann sammen med dere?

Rabsjake stilte seg opp og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør den store kongens, kongen av Assyrias, ord!

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke fri dere fra hans hånd.

La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN ved å si: HERREN vil sannelig fri oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.

Hør ikke på Hiskia, for så sier kongen av Assyria: Slutt fred med meg og kom ut til meg. Da skal hver av dere spise av sitt vintre og sitt fikentre og drikke vann av sin brønn,

til jeg kommer og fører dere til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han fører dere vill når han sier: HERREN vil fri oss.

Har noen av folkeslagenes guder fridd sitt land fra kongen av Assyrias hånd?

Hvor er gudene i Hamat og Arpad? Hvor er gudene i Sefarva'im, Hena og Ivva? Har de fridd Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle landenes guder har fridd sitt land fra min hånd, så HERREN skulle fri Jerusalem fra min hånd?

Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

Eljakim, Hilkias sønn, hushovmesteren, og Sjebna, skriveren, og Joakh, Asafs sønn, kansleren, kom til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham Rabsjakes ord.