Kongen sendte bud, og de samlet alle Judas og Jerusalems eldste til ham.

Kongen gikk opp til HERRENS hus, og alle Judas menn og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og profetene og hele folket, både små og store. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i HERRENS hus.

Kongen stod ved søylen og sluttet en pakt for HERRENS ansikt om å følge HERREN og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, og oppfylle ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Hele folket trådte inn i pakten.

Kongen befalte ypperstepresten Hilkia og prestene av annen rang og dørvokterne å føre ut av HERRENS tempel alle de kar som var laget for Ba'al og for Asjera og for hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem på Kidron-markene og førte asken til Betel.

Han avsatte avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt til å brenne røkelse på offerhaugene i Judas byer og rundt Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og stjernebildene og hele himmelens hær.

Han førte Asjera-pælen ut av HERRENS hus, utenfor Jerusalem til Kidron-bekken, og brente den ved Kidron-bekken. Han knuste den til støv og kastet støvet på folkets graver.

Han rev ned tempelprostituertes hus som lå ved HERRENS hus, der kvinnene vevde telt for Asjera.

Han hentet alle prestene fra Judas byer og vanhelliget offerhaugene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'ersjeba. Han rev ned offerhaugene ved portene, den som var ved inngangen til byporten til byhøvdingen Josva, på venstre side når en gikk inn gjennom byporten.

Men offerhaugenes prester fikk ikke stige opp til HERRENS alter i Jerusalem; de fikk bare spise usyret brød blant sine brødre.

Han vanhelliget Tofet i Hinnoms barns dal, for at ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.

Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen ved inngangen til HERRENS hus, ved hoffmannen Natan-Meleks kammer i tilbygget, og brente solens vogner med ild.

Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde laget, og alterne som Manasse hadde laget i de to forgårdene til HERRENS hus, rev kongen ned. Han knuste dem og kastet støvet av dem i Kidron-bekken.

Offerhaugene øst for Jerusalem, på høyre side av Ødeleggelsens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidoniernes styggedom, og for Kemosj, moabittenes styggedom, og for Milkom, ammonittenes styggedom, vanhelliget kongen.

Han knuste støttene og hogg ned Asjera-pælene og fylte deres steder med menneskeben.

Også alteret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, han som fikk Israel til å synde, også dette alteret og offerhaugen rev han ned. Han brente offerhaugen, knuste den til støv og brente Asjera-pælen.

Da Josjia vendte seg om, fikk han øye på gravene som var der på fjellet. Han sendte bud og tok benene ut av gravene og brente dem på alteret og vanhelliget det, etter det ordet fra HERREN som gudsmannen hadde ropt ut, han som hadde forkynt disse tingene.

Han sa: Hva er det for et gravmerke jeg ser der? Byens menn svarte ham: Det er graven til den gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut disse tingene som du har gjort mot alteret i Betel.

Han sa: La ham være i fred. Ingen skal røre hans ben. Så lot de hans ben være i fred, sammen med benene til profeten som var kommet fra Samaria.

Alle offerhaugenes hus i Samarias byer, som Israels konger hadde reist for å vekke HERRENS vrede, fjernet Josjia og gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.

Han slaktet alle offerhaugenes prester som var der, på alterne, og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

Kongen befalte hele folket og sa: Hold påske for HERREN deres Gud, slik det er skrevet i denne paktsboken.

For en slik påske hadde ikke vært holdt fra de dager da dommerne dømte Israel, ikke i hele den tiden Israels konger og Judas konger regjerte.

Men i kong Josjias attende regjeringsår ble denne påsken holdt for HERREN i Jerusalem.

Også dødningemanerne og spåmennene og husgudebildene og avgudsbildene og alle styggedommene som fantes i Judas land og i Jerusalem, ryddet Josjia bort for å oppfylle lovens ord som var skrevet i den boken presten Hilkia hadde funnet i HERRENS hus.

Det hadde aldri før vært en konge som ham, en som vendte om til HERREN av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin kraft etter hele Moseloven, og etter ham stod det heller ikke opp noen som ham.

Likevel vendte HERREN ikke om fra sin store vredes glød, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde krenket ham med.

HERREN sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har utvalgt, og det huset som jeg sa: Mitt navn skal være der.

Resten av Josjias gjerninger, alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Judas kongers krønikebok?

I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til elven Eufrat. Kong Josjia dro ut mot ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han så ham.

Hans tjenere førte ham død i en vogn fra Megiddo, brakte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav. Folket i landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.

Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, slik som alle hans fedre hadde gjort.

Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamats land, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem, og påla landet en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.

Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted og forandret hans navn til Jojakim. Joakas tok han med seg, og han kom til Egypt og døde der.

Jojakim ga sølvet og gullet til farao, men han la skatt på landet for å skaffe pengene etter faraos befaling. Han krevde inn sølvet og gullet av folket i landet, av hver enkelt etter hans skattetakst, for å gi det til farao Neko.

Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Sebuda, datter av Pedaja fra Ruma.

Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, slik som alle hans fedre hadde gjort.