I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær mot Jerusalem. Han slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.

Byen ble holdt beleiret til kong Sidkias ellevte regjeringsår.

På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.

Da ble det slått hull på bymuren, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba-sletten.

Kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på Jeriko-slettene. Hele hans hær ble spredt fra ham.

De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babel i Ribla, og der ble det holdt dom over ham.

De slaktet Sidkias sønner for hans øyne, stakk ut Sidkias øyne, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.

I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, det var i Nebukadnesars, Babels konges, nittende regjeringsår, kom Nebusaradan, øverstkommanderende for livvakten, en tjener for kongen av Babel, til Jerusalem.

Han brente HERRENS hus og kongens hus, og alle husene i Jerusalem; hvert stort hus brente han ned med ild.

Hele kaldeernes hær, som var med øverstkommanderende for livvakten, rev ned Jerusalems murer rundt omkring.

Resten av folket som var blitt igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av mengden, førte Nebusaradan, øverstkommanderende for livvakten, bort i fangenskap.

Men noen av de fattigste i landet lot øverstkommanderende for livvakten bli igjen som vingårdsmenn og jordbrukere.

Bronsesøylene i HERRENS hus og fotstykkene og bronsehavet som var i HERRENS hus, slo kaldeerne i stykker og førte bronsen til Babel.

Grytene, skovlene, lysesaksene, skålene og alle bronsekarene som ble brukt til tjenesten, tok de.

Ildpannene og offerskålene, det som var av gull, tok øverstkommanderende for livvakten som gull, og det som var av sølv, som sølv.

De to søylene, det ene havet og fotstykkene som Salomo hadde laget for HERRENS hus -- bronsen i alle disse karene var det ikke mulig å veie.

Den ene søylen var atten alen høy, og søylehodet på den var av bronse. Søylehodet var tre alen høyt, med flettverk og granatepler rundt om, alt av bronse. Den andre søylen med sitt flettverk var lik den.

Øverstkommanderende for livvakten tok med seg Seraja, øverstepresten, og Sefanja, presten av annen rang, og de tre dørvokterne.

Fra byen tok han en hoffmann som var satt over krigsmennene, fem menn av dem som hadde tilgang til kongen og som ble funnet i byen, hærens øverste skriver som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen.

Nebusaradan, øverstkommanderende for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babel i Ribla.

Kongen av Babel slo dem og drepte dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda bortført fra sitt land.

Over det folket som ble igjen i Judas land, dem som Nebukadnesar, kongen av Babel, lot bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som statholder.

Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babel hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofat, og Jaasanja, sønn av en ma'akatitt, de og deres menn.

Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å være kaldeernes tjenere. Bo i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere vel.

Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti menn med ham. De slo Gedalja i hjel, og likeså judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.

Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne, og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.

I det trettisyvende året etter at Jojakin, Judas konge, var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, tok Evilmerodak, kongen av Babel, i det året han ble konge, og løftet opp Jojakins, Judas konges, hode fra fengselet.

Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere trone enn de andre kongene som var hos ham i Babel.

Han la av sine fengselklær og spiste stadig ved kongens bord alle sine levedager.

Hans underhold ble stadig gitt ham av kongen, en fast daglig del, alle hans levedager.