En kvinne, en av profetsønnenes hustruer, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet HERREN. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner til slaver.

Elisja sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun sa: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med olje.

Da sa han: Gå ut og lån kar fra alle dine naboer, tomme kar. Lån ikke for få.

Gå inn og steng døren etter deg og dine sønner. Hell olje i alle karene, og sett bort de som er fulle.

Hun gikk fra ham og stengte døren etter seg og sine sønner. De rakte henne karene, og hun helte.

Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Rekk meg enda et kar. Han sa til henne: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

Hun kom og fortalte det til gudsmannen. Han sa: Gå og selg oljen og betal din gjeld. Du og dine sønner kan leve av resten.

En dag dro Elisja gjennom Sjunem. Der bodde en velstående kvinne som nødte ham til å spise. Og hver gang han dro gjennom, tok han inn der for å spise.

Hun sa til sin mann: Se, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann som stadig drar forbi oss.

La oss innrede et lite kammer på veggen for ham, og sette der en seng, et bord, en stol og en lysestake. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.

En dag kom han dit og tok inn i kammeret og la seg der.

Han sa til sin tjener Gehasi: Kall på denne sjunemittinnen. Da han hadde kalt på henne, stilte hun seg foran ham.

Han sa til ham: Si til henne: Se, du har vist oss all denne omsorg. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal det tales for deg til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor midt blant mitt folk.

Han sa: Hva kan da gjøres for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.

Han sa: Kall på henne. Da han hadde kalt på henne, sto hun i døren.

Han sa: På denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne.

Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden Elisja hadde sagt henne, neste år.

Da gutten var blitt stor, gikk han en dag ut til sin far hos høstfolkene.

Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode! Faren sa til en tjener: Bær ham til hans mor.

Han tok ham og bar ham til hans mor. Han satt på hennes fang til midt på dagen, og så døde han.

Hun gikk opp og la ham på gudsmannens seng, stengte døren etter ham og gikk ut.

Hun kalte på sin mann og sa: Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til gudsmannen og komme tilbake.

Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun sa: Det er vel.

Hun sadlet eselet og sa til sin tjener: Driv på og ri! Saktne ikke for min skyld med mindre jeg sier til.

Hun dro og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehasi: Se, der er sjunemittinnen.

Løp nå henne i møte og si til henne: Går det deg godt? Går det din mann godt? Går det barnet godt? Hun svarte: Godt.

Da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi kom for å skyve henne bort, men gudsmannen sa: La henne være. Hennes sjel er full av smerte, og HERREN har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.

Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falskt håp?

Han sa til Gehasi: Bind opp om livet, ta min stav i hånden og gå. Møter du noen, hils ham ikke, og hilser noen deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.

Guttens mor sa: Så sant HERREN lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke. Da sto han opp og fulgte henne.

Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte ham og fortalte ham: Gutten våknet ikke.

Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på hans seng.

Han gikk inn, stengte døren etter dem begge og ba til HERREN.

Han gikk opp og la seg over barnet, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg over barnet, og barnets kropp ble varm.

Han sto opp og gikk frem og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg over ham. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene.

Han kalte på Gehasi og sa: Kall på sjunemittinnen. Han kalte på henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta din sønn.

Hun gikk inn og falt ned for hans føtter og kastet seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.

Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet. Profetsønnene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett den store gryten på og kok suppe for profetsønnene.

En gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill slyngplante og plukket villgresskar, fylt sin kappe full, og kom og skar dem opp i suppegryten, for de kjente dem ikke.

De øste opp for mennene å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de: Du Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise av den.

Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp for folket, så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.

En mann kom fra Baal-Sjalisja og brakte gudsmannen førstegrødebrød: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: Gi det til folket, så de kan spise.

Hans tjener sa: Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann? Han sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier HERREN: De skal spise og ha til overs.

Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter HERRENS ord.