HERREN sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.

Den rike mannen hadde svært mange småfe og storfe.

Men den fattige mannen hadde ikke annet enn ett lite lam som han hadde kjøpt og oppfostret. Det vokste opp sammen med ham og hans barn. Det spiste av hans mat og drakk av hans beger og lå i hans favn, og det var som en datter for ham.

Det kom en vandringsmann til den rike mannen, og han ville ikke ta av sine egne småfe eller storfe for å lage til for den reisende som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tillaget det for mannen som var kommet til ham.

Da ble Davids vrede sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!

Han skal betale lammet firedobbelt tilbake, fordi han gjorde dette og fordi han ikke hadde medlidenhet.

Natan sa til David: Du er den mannen! Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.

Jeg ga deg din herres hus og din herres hustruer i din favn, og ga deg Israels og Judas hus. Og om det var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.

Hvorfor har du foraktet HERRENS ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru. Ja, ham har du drept med Ammons barns sverd.

Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til å være din hustru.

Så sier HERREN: Se, jeg vil reise opp ulykke mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i denne solens lys.

For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for hele Israel og i solens lys.

David sa til Natan: Jeg har syndet mot HERREN. Natan sa til David: HERREN har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.

Men fordi du med denne gjerningen har gitt HERRENS fiender grunn til å spotte, skal barnet som er født deg, sannelig dø.

Natan gikk hjem. Og HERREN slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.

David søkte Gud for barnets skyld. David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.

De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke og spiste heller ikke sammen med dem.

På den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han kan komme til å gjøre seg selv noe vondt.

Men da David så at hans tjenere hvisket seg imellom, forstod David at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt.

Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i HERRENS hus og tilba. Så gikk han hjem, og da han ba om det, satte de mat foran ham, og han spiste.

Hans tjenere sa til ham: Hva er det du gjør? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet døde, sto du opp og spiste.

Han sa: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet om HERREN vil være meg nådig, så barnet får leve?

Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.

David trøstet sin hustru Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han kalte ham Salomo, og HERREN elsket ham.

Han sendte bud ved profeten Natan, og han kalte ham Jedidja, for HERRENS skyld.

Joab kjempet mot Rabba, Ammons barns by, og inntok kongsstaden.

Joab sendte bud til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba og inntatt vannbyen.

Samle nå resten av folket, og lei dem mot byen og innta den, så det ikke er jeg som inntar byen og den oppkalles etter mitt navn.

David samlet hele folket og dro til Rabba og kjempet mot den og inntok den.

Han tok kronen fra deres konges hode. Den veide en talent gull og hadde en kostbar edelsten. Den ble satt på Davids hode. Han førte ut et veldig stort bytte fra byen.

Folket som var i den, førte han ut og satte dem til arbeid med sager, jernharver og jernøkser, og lot dem arbeide ved teglverkene. Slik gjorde han med alle Ammons barns byer. Så vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.