David talte ordene i denne sangen til HERREN den dagen HERREN hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
Han sa: HERREN er min klippe, min festning og min befrier.
Gud er min klippe, til ham tar jeg min tilflukt. Han er mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg.
Jeg påkaller HERREN, som er verdig å prises, og jeg blir frelst fra mine fiender.
Dødens bølger omga meg, og Belials strømmer skremte meg.
Dødsrikets rep omsluttet meg, dødens snarer gikk meg i møte.
I min nød påkalte jeg HERREN, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
Da skalv og ristet jorden. Himmelens grunnvoller bevet og skalv, for han var vred.
Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn. Glør flammet opp fra ham.
Han bøyde himmelen og steg ned. Mørke var under hans føtter.
Han red på en kjerub og fløy. Han ble sett på vindens vinger.
Han satte mørke som hytter rundt seg, mørke vann og tykke skyer.
Av glansen foran ham flammet ildglør.
HERREN tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.
Han sendte ut piler og spredte dem, lyn og forvirret dem.
Havets løp ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved HERRENS trussel, ved blåsten av hans neses ånde.
Han rakte ned fra det høye og grep meg. Han dro meg opp av store vann.
Han fridde meg fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for mektige for meg.
De kom over meg på min ulykkes dag, men HERREN var min støtte.
Han førte meg ut i det frie. Han fridde meg ut fordi han hadde behag i meg.
HERREN gjengjeldte meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet belønte han meg.
For jeg har holdt HERRENS veier og ikke ugudelig vendt meg fra min Gud.
For alle hans dommer var foran meg, og fra hans forskrifter vek jeg ikke.
Jeg var ulastelig for ham og voktet meg for min synd.
Derfor gjengjeldte HERREN meg etter min rettferdighet, etter min renhet for hans øyne.
Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den rettsindige mann viser du deg rettsindent.
Mot den rene viser du deg ren, og mot den falske viser du deg vreng.
Det elendige folk frelser du, men dine øyne er mot de stolte; dem ydmyker du.
For du er min lampe, HERRE, og HERREN opplyser mitt mørke.
For med deg stormer jeg mot en hær, med min Gud springer jeg over en mur.
Guds vei er fullkommen. HERRENS ord er renset. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
For hvem er Gud, om ikke HERREN? Og hvem er en klippe, om ikke vår Gud?
Gud er min styrke og kraft, og han gjør min vei fullkommen.
Han gjør mine føtter som hindenes og stiller meg på mine høyder.
Han lærer mine hender å stride, så mine armer spenner en bue av bronse.
Du ga meg din frelses skjold, og din ydmykhet har gjort meg stor.
Du ga rom for mine skritt under meg, og mine ankler vaklet ikke.
Jeg forfulgte mine fiender og utslettet dem. Jeg vendte ikke tilbake før jeg hadde gjort ende på dem.
Jeg tilintetgjorde dem og slo dem ned, så de ikke kunne reise seg. De falt under mine føtter.
Du omgjordet meg med kraft til striden. Du bøyde dem som reiste seg mot meg, ned under meg.
Du lot mine fiender vende meg ryggen, og jeg utryddet dem som hatet meg.
De så seg om, men det var ingen til å frelse. De ropte til HERREN, men han svarte dem ikke.
Da knuste jeg dem som støvet på jorden. Som gatens søle trådte jeg dem ned og strødde dem ut.
Du fridde meg fra mitt folks stridigheter. Du bevarte meg som hode over folkeslagene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
Fremmede underkaster seg meg. Så snart de hører om meg, adlyder de meg.
De fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine festninger.
HERREN lever! Lovet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelses klippe!
Det er Gud som gir meg hevn og legger folkene under meg.
Han fører meg ut fra mine fiender. Du opphøyer meg over dem som reiser seg mot meg. Du frir meg fra voldsmenn.
Derfor vil jeg takke deg, HERRE, blant folkeslagene og lovsynge ditt navn.
Han er et frelsens tårn for sin konge og viser troskap mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.