HERRENS vrede flammet enda en gang opp mot Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.

Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Dra nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beer-Sjeba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.

Joab sa til kongen: Måtte HERREN din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og la min herre kongens øyne se det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?

Men kongens ord sto fast overfor Joab og hærførerne. Joab og hærførerne gikk ut fra kongen for å telle Israels folk.

De krysset Jordan og slo leir i Aroer, på høyre side av byen som ligger midt i Gad-dalen, og mot Jaser.

Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji. De kom til Dan-Jaan og rundt til Sidon.

De kom til Tyrus' festning og til alle hivittenes og kanaaneernes byer. Så dro de ut til Judas sørlige del, til Beer-Sjeba.

Da de hadde dratt gjennom hele landet, kom de til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.

Joab overga folketellingens tall til kongen. I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som kunne dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.

Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til HERREN: Jeg har syndet storlig i det jeg har gjort. Nå ber jeg, HERRE, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.

Da David sto opp om morgenen, kom HERRENS ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier HERREN: Tre ting legger jeg foran deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.

Gad kom til David og fortalte ham det. Han sa til ham: Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Tenk nå over det, og se hva svar jeg skal bringe til ham som sendte meg.

David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss falle i HERRENS hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.

HERREN sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen menn av folket, fra Dan til Beer-Sjeba.

Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge den, angret HERREN det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok! Dra nå din hånd tilbake. HERRENS engel var ved jebusitten Aravnas treskeplass.

Da David så engelen som slo folket, talte han til HERREN og sa: Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd ramme meg og min fars hus.

Den dagen kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for HERREN på jebusitten Aravnas treskeplass.

David gikk opp etter Gads ord, slik HERREN hadde befalt.

Aravna så ut og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.

Aravna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David sa: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for HERREN, så plagen kan stanses fra folket.

Aravna sa til David: La min herre kongen ta og ofre det han finner godt. Se, her er okser til brennoffer og treskesleder og okseredskaper til ved.

Alt dette ga Aravna som en konge til kongen. Aravna sa til kongen: Måtte HERREN din Gud ha behag i deg.

Kongen sa til Aravna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke bære fram brennoffer for HERREN min Gud som ikke har kostet meg noe. David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.

David bygde et alter der for HERREN og bar frem brennoffer og fredsoffer. HERREN lot seg bønnhøre for landet, og plagen ble stanset fra Israel.