Lang krig mellom husene; David styrkes, Sauls hus svekkes

1

Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus. David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.

Davids sønner som ble født i Hebron

2

Det ble født sønner til David i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, med Akinoam fra Jisreel.

3

Hans andre var Kileab, med Abigail, karmelitten Nabals hustru. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen av Gesjur.

4

Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital.

5

Den sjette var Jitream, med Egla, Davids hustru. Disse ble født til David i Hebron.

Abner bryter med Isj-Bosjet og lover riket til David

6

Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.

7

Saul hadde hatt en medhustru som het Rispa, datter av Ajja. Isjbosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?

8

Da ble Abner svært vred over Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og har ikke overgitt deg i Davids hånd. Og likevel anklager du meg i dag for en synd med denne kvinnen?

9

Må Gud gjøre slik og mer mot Abner om jeg ikke gjør for David det HERREN har sverget ham:

10

å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.

11

Og han kunne ikke svare Abner et ord mer, for han fryktet ham.

Abner søker pakt; David krever Mikal, og hun føres tilbake

12

Abner sendte bud til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Han sa også: Gjør en pakt med meg, og se, min hånd skal være med deg for å føre hele Israel over til deg.

13

Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg, og det er: Du skal ikke se mitt ansikt med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, med deg når du kommer for å se mitt ansikt.

14

David sendte bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min hustru Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhudder.

15

Isjbosjet sendte bud og hentet henne fra hennes mann Paltiel, Laisj' sønn.

16

Hennes mann gikk med henne og gråt hele veien bak henne til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.

Abner vinner støtte i Israel og gjester David i fred

17

Abner hadde hatt samtaler med Israels eldste og sagt: Allerede for lenge siden ønsket dere David som konge over dere.

18

Gjør det nå! For HERREN har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.

19

Abner talte også til Benjamin. Så gikk Abner for å tale til David i Hebron om alt som Israel og hele Benjamins hus fant godt.

20

Abner kom til David i Hebron med tjue menn. David holdt gjestebud for Abner og mennene som var med ham.

21

Abner sa til David: Jeg vil bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan regjere over alt det ditt hjerte begjærer. Så sendte David Abner av sted, og han gikk i fred.

Joab mistenker svik og dreper Abner ved Hebrons port

22

Og se, Davids tjenere og Joab kom fra et streiftog og brakte med seg et stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han var gått i fred.

23

Da Joab og hele hæren som var med ham, kom tilbake, ble Joab fortalt: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han gikk i fred.

24

Da gikk Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor sendte du ham bort så han bare gikk sin vei?

25

Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg og for å få vite om det du foretar deg, og for å få kjennskap til alt du gjør.

26

Da Joab gikk ut fra David, sendte han bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste det ikke.

27

Da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i magen, og han døde for blodet til hans bror Asael.

David fraskriver seg skyld og forbanner Joabs hus

28

Da David siden hørte om det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uten skyld for HERREN til evig tid i Abner, Ners sønns, blod.

29

La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på en stav, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.

30

Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde slått i hjel deres bror Asael i striden ved Gibeon.

David leder offentlig sørgehøytid og klager over Abner

31

David sa til Joab og alt folket som var med ham: Riv i stykker deres klær, bind sekk om dere og sørg foran Abner. Og kong David selv gikk bak båren.

32

De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

33

Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre dør?

34

Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som en faller for urettferdige menn, slik falt du. Da gråt hele folket enda mer over ham.

Folket godkjenner David; kongen erklærer sin svakhet og håp om rett

35

Alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre slik og mer mot meg om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

36

Hele folket la merke til det, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget folket.

37

Hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.

38

Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

39

Jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse menn, Serujas sønner, er for harde for meg. Måtte HERREN gjengjelde den som gjør ondt, etter hans ondskap.