Da kongen bodde i sitt hus og HERREN hadde gitt ham ro på alle kanter fra alle hans fiender,

sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor midt mellom teltduker.

Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som er i ditt hjerte, for HERREN er med deg.

Men den natten kom HERRENS ord til Natan og sa:

Gå og si til min tjener David: Så sier HERREN: Skal du bygge meg et hus å bo i?

Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret i et telt og i et tabernakel.

Overalt hvor jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til noen av Israels stammer som jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Si derfor til min tjener David: Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel.

Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg har gjort deg et stort navn, som de stores navn på jorden.

Jeg har bestemt et sted for mitt folk Israel og plantet dem der, så de kan bo på sitt eget sted og ikke uroligas mer. Urettferdighetens barn skal ikke plage dem mer som før,

som fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg har gitt deg ro fra alle dine fiender. HERREN forkynner deg også at HERREN vil bygge deg et hus.

Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som skal komme fra ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans rike.

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil befeste hans kongetrone til evig tid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns slag.

Men min nåde skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet foran deg.

Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast til evig tid for ditt ansikt. Din trone skal være grunnfestet til evig tid.

I samsvar med alle disse ord og hele dette synet talte Natan til David.

Da gikk kong David inn og satte seg foran HERREN og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?

Og dette var ennå for lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskets vis, Herre Gud?

Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.

For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og latt din tjener få vite det.

Derfor er du stor, HERRE Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.

Og hvem er som ditt folk Israel, det eneste folk på jorden som Gud gikk for å løse ut til et folk for seg selv, for å gjøre seg et navn og gjøre store og forferdelige gjerninger for dere, for ditt land, for ditt folks ansikt, det folk du løste ut fra Egypt, fra hedningefolkene og deres guder?

Du har grunnfestet ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid, og du, HERRE, er blitt deres Gud.

Og nå, HERRE Gud, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, la det stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.

La ditt navn bli stort til evig tid, så det sies: HERREN, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.

For du, HERRE, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be denne bønnen til deg.

Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovt denne gode ting til din tjener.

Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det står til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.