Mens de talte til folket, kom prestene og tempelhovedmannen og saddukeerne over dem.

De var opprort over at de lærte folket og forkynte oppstandelsen fra de døde i Jesus.

De la hånd på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.

Men mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til tro, og tallet på mennene ble omkring fem tusen.

Neste dag skjedde det at deres ledere og eldste og skriftlærde samlet seg i Jerusalem,

sammen med ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av ypperstepresters slekt.

De stilte dem fram midt iblant seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?

Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Folkets ledere og Israels eldste!

Dersom vi i dag blir forhørt om en velgjerning mot en syk mann, og om hvordan han er blitt helbredet,

så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at det er i Jesu Kristi, nasareerens, navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde - ved ham står denne mannen frisk foran dere.

Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hodehjørnesteinen.

Og det er ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved.

Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forsto at de var ulærde og vanlige folk, undret de seg, og de kjente dem igjen som dem som hadde vært sammen med Jesus.

Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.

Da de hadde befalt dem å gå ut av Rådet, rådførte de seg med hverandre

og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et merkelig tegn har skjedd ved dem, det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.

Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem til ikke å tale til noe menneske i dette navnet mer.

Så kalte de dem inn og påla dem at de overhodet ikke skulle tale eller lære i Jesu navn.

Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.

De truet dem ytterligere og slapp dem fri, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

For mannen som dette helbredelsens tegn hadde skjedd med, var over førti år gammel.

Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

Da de hørte det, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem!

Du som ved din tjener Davids munn har sagt: Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?

Jordens konger reiste seg, og fyrstene samlet seg mot Herren og mot hans Kristus.

For i sannhet samlet både Herodes og Pontius Pilatus seg i denne byen med hedningene og Israels folk mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,

for å gjøre det som din hånd og ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.

Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,

idet du rekker din hand ut til helbredelse, og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.

Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.

Mengden av de troende var ett hjerte og en sjel, og ikke en eneste sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.

Og med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

Det var heller ingen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det som var solgt

og la det for apostlenes fotter. Og det ble delt ut til enhver etter som noen hadde behov.

Josef, som av apostlene ble kalt Barnabas - det betyr trostens sønn - en levitt fra Kypros,

han hadde en åker som han solgte, og han brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.