Og nå, Israel, hør de forskriftene og lovene som jeg lærer dere å holde, så dere kan leve og gå inn og ta i eie det landet som HERREN, deres fedres Gud, gir dere.

Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde HERREN deres Guds bud som jeg gir dere.

Deres øyne har sett hva HERREN gjorde ved Ba'al-Peor, for alle de mennene som fulgte Ba'al-Peor, dem har HERREN din Gud utryddet fra dere.

Men dere som holdt fast ved HERREN deres Gud, dere lever alle i dag.

Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik HERREN min Gud har befalt meg, så dere kan leve etter dem i det landet dere går inn for å ta i eie.

Hold dem og gjør etter dem, for det er deres visdom og forstand i folkenes øyne. Når de hører om alle disse forskriftene, skal de si: Sannelig, dette store folket er et vist og forstandig folk.

For hvilket stort folk er det som har en gud så nær seg som HERREN vår Gud er oss, hver gang vi kaller på ham?

Og hvilket stort folk er det som har forskrifter og lover så rettferdige som hele denne loven jeg legger frem for dere i dag?

Bare vokt deg og ta vel vare på din sjel, så du ikke glemmer det dine øyne har sett, og det ikke viker fra ditt hjerte alle dine levedager. Lær det til dine sønner og dine sønners sønner.

Særlig den dagen du sto for HERREN din Guds åsyn ved Horeb, da HERREN sa til meg: Samle folket for meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de kan lære sine barn det.

Og dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens midte, med mørke, skyer og tett dunkelhet.

Og HERREN talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en røst.

Og han kunngjorde for dere sin pakt, som han bød dere å holde: de ti bud. Og han skrev dem på to steintavler.

Og HERREN bød meg på den tiden å lære dere forskrifter og lover, så dere kunne leve etter dem i det landet dere drar over til for å ta det i eie.

Så vokt dere vel, for dere så ingen skikkelse den dagen HERREN talte til dere ved Horeb midt ut av ilden.

Så dere ikke ødelegger dere selv og lager dere et utskåret bilde i form av noen figur, et bilde av mann eller kvinne,

et bilde av noe dyr som er på jorden, et bilde av noen fugl med vinger som flyr under himmelen,

et bilde av noe som kryper på jorden, et bilde av noen fisk som er i vannet under jorden.

Og at du ikke løfter dine øyne mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, og lar deg drive til å tilbe og tjene dem, de som HERREN din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.

Men dere har HERREN tatt og ført ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skal være hans eget folk, slik dere er i dag.

Og HERREN var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som HERREN din Gud gir deg til arv.

For jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.

Vokt dere så dere ikke glemmer HERREN deres Guds pakt som han har sluttet med dere, og lager dere et utskåret bilde av noe slag, slik HERREN din Gud har forbudt deg.

For HERREN din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

Når du får barn og barnebarn og har bodd lenge i landet og ødelegger dere selv og lager et utskåret bilde av noe slag, og gjør det som er ondt i HERREN din Guds øyne, så dere vekker hans vrede,

da tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere at dere snart skal bli fullstendig utryddet fra det landet dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke leve lenge i det, men skal bli fullstendig ødelagt.

Og HERREN skal spre dere blant folkene, og bare få av dere skal bli igjen blant de folkeslagene dit HERREN fører dere.

Og der skal dere tjene guder som er verk av menneskehender, av tre og stein, som verken ser eller hører eller spiser eller lukter.

Men derfra skal du søke HERREN din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.

Når du er i nød og alt dette kommer over deg, i de siste dager, da skal du vende om til HERREN din Gud og lytte til hans røst.

For HERREN din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke forlate deg eller ødelegge deg eller glemme dine fedres pakt som han sverget dem.

For spør nå om de fordums dager, de som var før deg, fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort som dette har hendt, eller om noe slikt er blitt hørt.

Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du har hørt det, og likevel levd?

Eller har noen gud forsøkt å gå og ta seg et folk midt ut av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med sterk hånd og utrakt arm og med store, fryktinngytende gjerninger, slik HERREN deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

For deg ble det vist, for at du skulle vite at HERREN er Gud. Det finnes ingen annen enn ham.

Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.

Og fordi han elsket dine fedre, utvalgte han deres ætt etter dem og førte deg ut av Egypt med sin store kraft, for sine øyne,

for å drive ut folk som var større og mektigere enn du, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv, slik det er i dag.

Så vit i dag og legg det på hjertet at HERREN er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede. Det finnes ingen annen.

Og hold hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag, så det kan gå deg vel og dine barn etter deg, og så du kan leve lenge i det landet som HERREN din Gud gir deg for alle tider.

Da skilte Moses ut tre byer på denne siden av Jordan, mot soloppgangen,

dit en drapsmann kunne flykte, en som hadde drept sin neste uten forsett og uten å ha hatet ham fra før. Ved å flykte til en av disse byene kunne han berge livet:

Beser i ødemarken, på sletten, for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.

Og dette er den loven som Moses la frem for Israels barn.

Dette er vitnesbyrdene og forskriftene og lovene som Moses talte til Israels barn etter at de hadde dratt ut av Egypt,

på denne siden av Jordan, i dalen overfor Bet-Peor, i landet til Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, han som Moses og Israels barn slo etter at de hadde dratt ut av Egypt.

Og de tok hans land i eie, og landet til Og, kongen i Basan, de to amoritterkongene som bodde på denne siden av Jordan, mot soloppgangen,

fra Aroer ved bredden av Arnon-elven, helt til Sion-fjellet, det er Hermon,

og hele sletten på denne siden av Jordan mot øst, helt til Araba-havet, under Pisgahs skråninger.