Hør, Israel! Du går i dag over Jordan for å komme inn og ta i eie folkeslag som er større og mektigere enn du, med store byer befestet opp til himmelen,

et stort og høyreist folk, anakittenes barn, som du kjenner, og som du har hørt det blir sagt om: Hvem kan stå seg mot Anaks barn!

Så vit i dag at HERREN din Gud er den som går over foran deg som en fortærende ild. Han skal ødelegge dem og bøye dem ned for deg, så du skal drive dem ut og utrydde dem raskt, slik HERREN har sagt deg.

Si ikke i ditt hjerte, når HERREN din Gud har drevet dem ut for deg: Det er for min rettferdighets skyld at HERREN har ført meg inn for å ta dette landet i eie. Nei, det er for disse folkeslagenes ugudelighets skyld at HERREN driver dem ut for deg.

Det er ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt hjertes oppriktighets skyld du går inn for å ta deres land i eie, men for disse folkeslagenes ugudelighets skyld driver HERREN din Gud dem ut for deg, og for å holde det ordet HERREN sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Så vit at det ikke er for din rettferdighets skyld HERREN din Gud gir deg dette gode landet å ta i eie, for du er et stivnakket folk.

Husk og glem ikke hvordan du vakte HERREN din Guds vrede i ødemarken. Fra den dagen du dro ut av landet Egypt til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot HERREN.

Også ved Horeb vakte dere HERRENS vrede, og HERREN ble så harm på dere at han ville utrydde dere.

Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, paktens tavler som HERREN hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

Og HERREN ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ordene som HERREN hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, den dagen dere var samlet.

Og det skjedde etter førti dager og førti netter at HERREN ga meg de to steintavlene, paktens tavler.

Og HERREN sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt, har handlet fordervet. De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg et støpt bilde.

Og HERREN talte til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

Slipp meg, så jeg kan utrydde dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dette.

Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild. Og de to paktstavlene var i mine to hender.

Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot HERREN deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt veket av fra den veien HERREN hadde befalt dere.

Da tok jeg de to tavlene og kastet dem fra mine to hender og knuste dem for deres øyne.

Og jeg falt ned for HERRENS åsyn som første gang, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all den synden dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i HERRENS øyne og vekke hans vrede.

For jeg fryktet den harmen og vreden som HERREN hadde mot dere, så han ville utrydde dere. Men HERREN hørte meg også denne gangen.

Også på Aron var HERREN svært vred og ville utrydde ham. Men jeg ba også for Aron på den tiden.

Og den synden dere hadde gjort, kalven som dere hadde laget, tok jeg og brente den med ild og knuste den og malte den helt til støv. Og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.

Også ved Tabera og ved Massa og ved Kibrot-Hatta'ava vakte dere HERRENS vrede.

Og da HERREN sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og ta i eie det landet jeg har gitt dere, da var dere gjenstridige mot HERREN deres Guds befaling og trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst.

Dere har vært gjenstridige mot HERREN fra den dag jeg lærte dere å kjenne.

Og jeg falt ned for HERRENS åsyn i de førti dagene og førti nettene jeg lå der, fordi HERREN hadde sagt at han ville utrydde dere.

Og jeg ba til HERREN og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har frikjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.

Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets hardhet og dets ugudelighet og dets synd,

så ikke det landet du førte oss ut fra, sier: Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ødemarken.

Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og din utrakte arm.