Husk din Skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer og de år nærmer seg da du sier: Jeg har ingen glede av dem -

før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene vender tilbake etter regnet.

Den dag da husets voktere skjelver, og de sterke menn bøyer seg, og de malende kvinner stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, formørkes.

Og dørene mot gaten lukkes, når kvernens lyd blir svak, og man står opp ved fuglens røst, og alle sangens døtre stilner.

Da frykter de for høyder, og redsler er på veien, og mandeltræet står i blomst, og gresshoppen sleper seg frem, og begjæret svikter. For mennesket går til sin evige bolig, og sørgerne går om på gaten.

Før sølvsnoren løsner og gullskålen brytes, og krukken knuses ved kilden og hjulet brytes over brønnen.

Og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som gav den.

Tomhet over all tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.

Og foruten at Forkynneren var vis, lærte han også folket kunnskap, og han gransket og utforsket og satte i orden mange ordspråk.

Forkynneren søkte å finne de rette ord, og det som var skrevet, var oppriktig, sannhetens ord.

De vises ord er som brodder, og som nagler slått inn er samlingenes ord. De er gitt av en eneste hyrde.

Og forøvrig, min sønn, la deg advare. Å skrive mange bøker er det ingen ende på, og mye studium gjør legemet trett.

La oss høre summen av alt: Frykt Gud og hold hans bud! For dette gjelder alle mennesker.

For Gud skal føre hver gjerning frem for dommen, over alt det skjulte, enten det er godt eller ondt.