Herren forherder Farao for å vise tegn og lære slektene

1

HERREN sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har gjort hans hjerte og hans tjeneres hjerter harde, for at jeg skal vise disse mine tegn midt iblant dem,

2

og for at du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hva jeg har gjort mot egypterne, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, så dere skal kjenne at jeg er HERREN.

Moses varsler gresshoppene dersom Farao ikke lar folket gå

3

Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier HERREN, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for mitt ansikt? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.

4

Men hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da vil jeg i morgen føre gresshopper inn over ditt land.

5

De skal dekke jordens overflate så ingen kan se jorden. De skal ete opp det som er tilbake, det som ble spart fra haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere på marken.

6

De skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, noe verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett fra den dagen de kom til jorden og til denne dag. Så snudde han seg og gikk ut fra farao.

Faraos tjenere råder; Farao vil bare la mennene gå

7

Faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene HERREN sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?

8

Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå og tjen HERREN deres Gud. Men hvem er det som skal gå?

9

Moses sa: Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og vårt storfe vil vi gå, for vi skal holde en høytid for HERREN.

10

Han sa til dem: La HERREN være med dere, om jeg noen gang slipper dere og de små fri! Se til dere, for dere har ondt i sinne.

11

Nei, ikke så! Gå nå, bare dere menn, og tjen HERREN, for det er jo det dere har bedt om. Og de ble drevet ut fra faraos ansikt.

Gresshoppene kommer og ødelegger alt som haglet lot stå

12

HERREN sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt etter gresshoppene, så de kommer opp over landet Egypt og eter alle urter i landet, alt det haglet har levnet.

13

Moses rakte sin stav ut over landet Egypt, og HERREN førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, hadde østenvinden ført med seg gresshoppene.

14

Gresshoppene kom opp over hele landet Egypt og slo seg ned i hele Egypts område. Det var uhyre mengder av dem; for dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det heller ikke komme slike.

15

De dekket hele jordens overflate så landet ble formørket. De åt alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde spart. Det ble ikke noe grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele landet Egypt.

Farao ber om tilgivelse; plagen tas bort, hjertet forherdes

16

Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot HERREN deres Gud og mot dere.

17

Men tilgi nå min synd bare denne ene gangen, og be til HERREN deres Gud at han vil ta denne døden bort fra meg.

18

Han gikk ut fra farao og ba til HERREN.

19

Og HERREN vendte vinden til en veldig sterk vestenvind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egypts område.

20

Men HERREN forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn fare.

Tettsvart mørke over Egypt; Israel har lys der de bor

21

HERREN sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt, et mørke så tykt at det kan kjennes.

22

Moses rakte sin hand mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.

23

Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men alle Israels barn hadde lys der de bodde.

Ny forhandling: buskap holdes tilbake; brudd og dødelig trussel

24

Da kalte farao på Moses og sa: Gå og tjen HERREN! Bare la sauene og storfeet bli igjen. De små kan også gå med dere.

25

Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til HERREN vår Gud.

26

Også vårt fe skal gå med oss. Ikke en klov skal bli igjen, for av det må vi ta for å tjene HERREN vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene HERREN med før vi kommer dit.

27

Men HERREN forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem fare.

28

Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer! For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.

29

Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.