Og de brøt opp fra Elim, og hele Israels barns menighet kom til ødemarken Sin, som er mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra landet Egypt.

Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ødemarken.

Og Israels barn sa til dem: Å, om vi bare hadde fått dø for HERRENS hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele denne forsamlingen med sult.

Da sa HERREN til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Og folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, så jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.

Og det skal skje at på den sjette dagen skal de tilberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som det de sanker til daglig.

Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Om kvelden skal dere kjenne at det er HERREN som har ført dere ut fra landet Egypt.

Og om morgenen skal dere se HERRENS herlighet, for han har hørt deres knurring mot HERREN. Og hva er vel vi, at dere knurrer mot oss?

Og Moses sa: Dere skal se det når HERREN om kvelden gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere blir mette. For HERREN har hørt deres knurring som dere knurrer mot ham. Og hva er vel vi? Deres knurring er ikke mot oss, men mot HERREN.

Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom fram for HERRENS ansikt, for han har hørt deres knurring.

Og det skjedde, da Aron talte til hele Israels barns menighet, at de vendte seg mot ødemarken, og se, HERRENS herlighet viste seg i skyen.

Og HERREN talte til Moses og sa:

Jeg har hørt Israels barns knurring. Tal til dem og si: Ved kveldstid skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mettet med brød. Og dere skal kjenne at jeg er HERREN deres Gud.

Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren. Og om morgenen lå det et lag av dugg rundt omkring leiren.

Og da duggen som lå der, hadde fordampet, se, da lå det noe tynt og flakaktig over ødemarkens overflate, tynt som rim på jorden.

Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er det brødet som HERREN har gitt dere å spise.

Dette er det som HERREN har befalt: Sank av det, hver mann etter som han trenger til mat, en omer for hvert hode, etter tallet på dem dere har. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt.

Og Israels barn gjorde så og sanket, noen mer og noen mindre.

Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, hadde ikke for lite. Hver hadde sanket etter som han trengte til mat.

Og Moses sa til dem: Ingen må la noe av det bli liggende til om morgenen.

Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot noe av det bli liggende til om morgenen. Da vokste det makk i det, og det stinket. Og Moses ble vred på dem.

Og de sanket det hver morgen, hver mann etter som han trengte til mat. Og når solen ble varm, smeltet det.

Og det skjedde på den sjette dagen at de sanket dobbelt så mye brød, to omer for hver. Og alle menighetens høvdinger kom og fortalte det til Moses.

Og han sa til dem: Dette er det som HERREN har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for HERREN. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Og alt det som er til overs, legg det til side og bevar det til om morgenen.

Og de la det til side til om morgenen, slik Moses hadde befalt. Og det stinket ikke, og det var ingen makk i det.

Og Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for HERREN. I dag skal dere ikke finne det på marken.

Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen, som er sabbat, da skal det ikke finnes noe.

Og det skjedde på den sjuende dagen at noen av folket gikk ut for å sanke, men de fant ingenting.

Og HERREN sa til Moses: Hvor lenge nekter dere å holde mine bud og mine lover?

Se, HERREN har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver mann på sin plass, ingen skal gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.

Så hvilte folket på den sjuende dagen.

Og Israels hus kalte det manna. Og det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkaker.

Og Moses sa: Dette er det som HERREN har befalt: Fyll en omer av det til å bevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut fra landet Egypt.

Og Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg en omer full av manna i den, og sett den ned for HERRENS ansikt, til å bevares for deres etterkommere.

Slik HERREN hadde befalt Moses, satte Aron den ned foran Vitnesbyrdet, til å bevares.

Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land som var bebodd. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

Og en omer er en tiendedel av en efa.