Og HERREN sa til Moses: Dra av sted herfra, du og folket som du førte opp fra landet Egypt, til det landet jeg sverget Abraham, Isak og Jakob og sa: Din ætt vil jeg gi det.

Og jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene --

til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp i din midte, for du er et stivnakket folk, og jeg kan komme til å fortære deg på veien.

Da folket hørte dette harde budet, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.

For HERREN hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. I ett øyeblikk kunne jeg dra opp i din midte og fortære deg. Legg nå av deg dine smykker, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med deg.

Og Israels barn tok av seg sine smykker ved fjellet Horeb.

Og Moses tok teltet og satte det opp utenfor leiren, et stykke fra leiren, og kalte det sammenkomstens telt. Og enhver som søkte HERREN, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren.

Og når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stod, enhver ved inngangen til sitt telt, og så etter Moses til han var gått inn i teltet.

Og når Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg ned og stod ved teltets inngang, og HERREN talte med Moses.

Og hele folket så skystøtten stå ved teltets inngang, og hele folket reiste seg og tilbad, enhver ved inngangen til sitt telt.

Og HERREN talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler til sin venn. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.

Og Moses sa til HERREN: Se, du sier til meg: For dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.

Hvis jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.

Og han sa: Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.

Og han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, så for oss ikke opp herfra.

For hvorav skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Så skal vi, jeg og ditt folk, utmerke oss fremfor alle folk på jordens overflate.

Og HERREN sa til Moses: Også det du nå har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

Og han sa: La meg få se din herlighet!

Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn og rope HERRENs navn ut for deg. Og jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.

Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

Og HERREN sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stå på klippen.

Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i fjellkløften og dekke deg med min hånd til jeg er gått forbi.

Så vil jeg ta min hånd bort, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.