1

Og deretter gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier HERREN, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.

2

Og Farao sa: Hvem er HERREN, at jeg skal adlyde hans røst og la Israel fare? Jeg kjenner ikke HERREN, og jeg vil heller ikke la Israel fare.

3

Og de sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til HERREN vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller med sverd.

4

Og kongen av Egypt sa til dem: Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra deres arbeid? Gå tilbake til deres byrder!

5

Og Farao sa: Se, folket i landet er nå tallrikt, og dere lar dem hvile fra sine byrder.

6

Og Farao befalte samme dag slavedriverne over folket og deres oppsynsmenn og sa:

7

Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik som før. La dem selv gå og samle halm.

8

Og det samme antall murstein som de har laget til nå, skal dere pålegge dem. Dere skal ikke minske det, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.

9

La arbeidet tynge hardere på mennene, så de holder seg til det og ikke gir akt på løgnaktige ord.

10

Og slavedriverne over folket og deres oppsynsmenn gikk ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.

11

Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, men ikke noe av arbeidet deres skal bli minsket.

12

Så spredte folket seg ut over hele Egypts land for å samle stubb i stedet for halm.

13

Og slavedriverne drev på dem og sa: Fullfør deres arbeid, den daglige mengden, som da det var halm.

14

Og oppsynsmennene over Israels barn, som Faraos slavedrivere hadde satt over dem, ble slått, og det ble sagt til dem: Hvorfor har dere ikke fullført deres pålagte mengde murstein, verken i går eller i dag, slik som før?

15

Da kom oppsynsmennene over Israels barn og ropte til Farao og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?

16

Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.

17

Men han sa: Late er dere, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til HERREN.

18

Gå nå og arbeid! Halm skal ikke gis dere, men det fulle antall murstein skal dere levere.

19

Og oppsynsmennene over Israels barn så at det sto ille til med dem, da det ble sagt: Dere skal ikke minske noe av deres daglige mengde murstein.

20

Og de møtte Moses og Aron, som sto og ventet på dem da de kom ut fra Farao.

21

Og de sa til dem: Måtte HERREN se på dere og dømme, for dere har gjort oss forhatt i Faraos øyne og i hans tjeneres øyne, og lagt et sverd i deres hånd for å drepe oss.

22

Og Moses vendte tilbake til HERREN og sa: Herre, hvorfor har du handlet så ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?

23

For helt siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har slett ikke utfridd ditt folk.