Og HERREN talte til Moses og sa: Gå til Farao og si til ham: Så sier HERREN: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.

Og dersom du nekter å la dem fare, se, da vil jeg slå hele ditt land med frosk.

Og Nilen skal vrimle av frosk, og de skal stige opp og komme inn i ditt hus og i ditt soverom og opp i din seng, og inn i dine tjeneres hus og over ditt folk, og inn i dine bakerovner og i dine deigtrau.

Og froskene skal krype opp på deg og på ditt folk og på alle dine tjenere.

Og HERREN sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypts land.

Og Aron rakte ut sin hånd over Egypts vann, og froskene kom opp og dekket Egypts land.

Og trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot frosk komme opp over Egypts land.

Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be til HERREN at han tar froskene bort fra meg og fra mitt folk, så vil jeg la folket fare, så de kan ofre til HERREN.

Og Moses sa til Farao: Ha den ære å bestemme! Når skal jeg be for deg og for dine tjenere og for ditt folk om å utrydde froskene fra deg og dine hus, så de bare blir igjen i Nilen?

Og han sa: I morgen. Da sa han: Det skal bli som du sier, for at du skal kjenne at det er ingen som HERREN, vår Gud.

Og froskene skal vike bort fra deg og fra dine hus og fra dine tjenere og fra ditt folk. Bare i Nilen skal de bli igjen.

Og Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til HERREN om froskene som han hadde sendt over Farao.

Og HERREN gjorde som Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, i landsbyene og på markene.

Og de samlet dem sammen i store hauger, og landet stanket.

Men da Farao så at det var blitt lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt.

Og HERREN sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå støvet på jorden, så det skal bli til mygg over hele Egypts land.

Og de gjorde så. Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo støvet på jorden, og det ble mygg på mennesker og på dyr. Alt støvet i landet ble til mygg over hele Egypts land.

Og trollmennene prøvde å gjøre det samme med sine hemmelige kunster, å frembringe mygg, men de maktet det ikke. Og myggene var på mennesker og på dyr.

Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt.

Og HERREN sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg fram for Farao – se, han går ut til vannet – og si til ham: Så sier HERREN: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.

For dersom du ikke lar mitt folk fare, se, da sender jeg fluesvermer over deg og over dine tjenere og over ditt folk og inn i dine hus. Og egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, og likeså jorden de bor på.

Men på den dagen vil jeg skille ut Gosens land, der mitt folk bor, så ingen fluesvermer skal være der, for at du skal kjenne at jeg er HERREN midt på jorden.

Og jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.

Og HERREN gjorde slik, og det kom en voldsom flusverm inn i Faraos hus og i hans tjeneres hus og over hele Egypts land. Landet ble ødelagt av fluesvermen.

Og Farao kalte på Moses og Aron og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet.

Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi ofrer til HERREN vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, om vi ofrer det som er en styggedom for egypterne rett for deres øyne, vil de da ikke steine oss?

Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til HERREN vår Gud, slik han befaler oss.

Da sa Farao: Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til HERREN deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke altfor langt bort! Be for meg!

Og Moses sa: Se, jeg går nå ut fra deg og vil be til HERREN om at fluesvermene må vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao igjen fare med svik og nekte å la folket fare for å ofre til HERREN.

Og Moses gikk ut fra Farao og ba til HERREN.

Og HERREN gjorde som Moses hadde sagt, og han tok fluesvermene bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Det ble ikke én igjen.

Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gangen og lot ikke folket fare.