Og han sa til meg: Menneskesønn, et det du finner! Et denne rullen og gå og tal til Israels hus.

Så åpnet jeg min munn, og han ga meg denne rullen å ete.

Og han sa til meg: Menneskesønn, la din mage ete, og fyll ditt indre med denne rullen som jeg gir deg. Da åt jeg den, og den var i min munn søt som honning.

Og han sa til meg: Menneskesønn, gå av sted, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.

For du sendes ikke til et folk med fremmed tale og vanskelig språk, men til Israels hus.

Ikke til mange folk med fremmed tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.

Men Israels hus vil ikke lytte til deg, for de vil ikke lytte til meg. For hele Israels hus har harde panner og forherdede hjerter.

Se, jeg har gjort ditt ansikt like hardt som deres ansikter, og din panne like hard som deres panner.

Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Frykt dem ikke, og vær ikke redd for deres blikk, selv om de er et gjenstridig hus.

Og han sa til meg: Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, ta dem inn i ditt hjerte og hør dem med dine ører.

Gå av sted, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud -- enten de hører eller lar det være.

Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en lyd av et veldig drønn som sa: Velsignet være HERRENS herlighet fra hans sted!

Jeg hørte også lyden av de levende vesenenes vinger som berørte hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et veldig drønn.

Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk av sted i bitterhet, i min ånds hete. Men HERRENS hånd var sterk over meg.

Da kom jeg til de bortførte i Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar. Og jeg satt der de satt, og ble der i syv dager, målløs av forferdelse blant dem.

Og det skjedde etter syv dager at HERRENS ord kom til meg og sa:

Menneskesønn, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Hør ordet fra min munn, og advar dem fra meg.

Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø -- og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans ugudelige vei for å frelse hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har reddet din sjel.

Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, da skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den rettferdige, at den rettferdige ikke skal synde, og han avstår fra synd, da skal han visselig leve, fordi han lot seg advare. Også du har reddet din sjel.

Og HERRENS hånd kom over meg der, og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.

Da sto jeg opp og gikk ut på sletten, og se, HERRENS herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar. Og jeg falt på mitt ansikt.

Da kom Ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter. Og han talte med meg og sa til meg: Gå inn og steng deg inne i ditt hus.

Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, og du skal ikke gå ut blant dem.

Og jeg vil la din tunge klebe til din gane, så du blir stum og ikke kan være en som refser dem. For de er et gjenstridig hus.

Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. Den som hører, la ham høre, og den som lar det være, la ham la det være. For de er et gjenstridig hus.