HERRENS hånd kom over meg og førte meg ut i HERRENS Ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av ben.

Og han førte meg rundt omkring dem, og se, det var svært mange av dem utover dalen, og se, de var helt uttørket.

Og han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene bli levende? Og jeg svarte: Herre Gud, du vet det.

Da sa han til meg: Profeter over disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør HERRENS ord!

Så sier Herren Gud til disse benene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende.

Jeg vil legge sener på dere og la det komme kjøtt på dere og dekke dere med hud og gi dere ånd, og dere skal bli levende. Og dere skal kjenne at jeg er HERREN.

Så profeterte jeg som jeg var befalt. Og mens jeg profeterte, hørtes en lyd, og se, det ble et jordskjelv, og benene kom sammen, ben til ben.

Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ingen ånd i dem.

Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du ånd, og blås på disse drepte, så de kan bli levende!

Og jeg profeterte som han bød meg, og ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter, en overmåte stor hær.

Da sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er tørket ut, vårt håp er tapt, vi er avskåret.

Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne deres graver og føre dere opp av deres graver og bringe dere til Israels land.

Og dere skal kjenne at jeg er HERREN, når jeg åpner deres graver, mitt folk, og fører dere opp av deres graver.

Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, HERREN, har talt det og gjort det, sier HERREN.

Og HERRENS ord kom til meg og sa:

Du, menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans følgesvenner. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans følgesvenner.

Føy dem sammen til en stav, så de blir til ett i din hånd.

Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette? --

da si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil ta Josefs stav, som er i Efraims hånd, og Israels stammer, hans følgesvenner, og legge dem til ham, til Judas stav, og gjøre dem til en stav, og de skal bli ett i min hånd.

Og stavene som du skriver på, skal være i din hånd for deres øyne.

Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil ta Israels barn ut fra folkeslagene dit de er gått, og samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.

Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og en konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folkeslag og ikke mer være delt i to riker.

De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avgudsbilder og sine avskyelige ting og sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle de stedene der de har syndet, og rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Og min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha en hyrde. De skal vandre etter mine lover og holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid. Og min tjener David skal være deres fyrste til evig tid.

Og jeg vil slutte en fredspakt med dem. Det skal være en evig pakt med dem. Jeg vil gi dem et sted og gjøre dem mange og sette min helligdom midt iblant dem for evig.

Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Og folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN som helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem til evig tid.