Deretter førte han meg tilbake til husets dør, og se, det fløt vann ut under husets terskel mot øst, for husets forside vendte mot øst. Vannet rant ned fra husets høyre side, sør for alteret.

Så førte han meg ut gjennom nordporten og ledet meg rundt den ytre veien til den ytre porten som vendte mot øst. Og se, det sivet vann fra høyre side.

Da mannen med målesnoren i hånden gikk ut mot øst, målte han tusen alen og førte meg gjennom vannet. Vannet nådde til anklene.

Igjen målte han tusen og førte meg gjennom vannet. Vannet nådde til knærne. Igjen målte han tusen og førte meg gjennom. Vannet nådde til hoftene.

Så målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget -- vann dypt nok til å svømme i, en elv som ikke kunne vades over.

Og han sa til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Så førte han meg og lot meg vende tilbake til elvens bredd.

Da jeg vendte tilbake, se, da var det svært mange trær på elvens bredd, på begge sider.

Og han sa til meg: Dette vannet renner ut mot den østlige landsdelen og ned til ødemarken og ut i havet. Når det munner ut i havet, skal vannet bli friskt.

Og det skal skje at alle levende skapninger som det vrimler av, skal leve overalt hvor elven kommer. Det skal bli svært mange fisker, for dette vannet kommer dit, og det skal leges. Alt skal leve der elven kommer.

Fiskere skal stå langs den, fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være et sted å tørke garn. Fiskene i den skal være etter sine slag, som fiskene i det store havet, svært mange.

Men sumpene og myrene skal ikke bli friske. De skal bli til salt.

Ved elven, på begge bredder, skal det vokse alle slags trær til mat. Bladene skal ikke visne, og frukten skal ikke slippe opp. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet til dem kommer fra helligdommen. Frukten skal være til mat og bladene til legedom.

Så sier Herren Gud: Dette er grensen som dere skal fordele landet etter, til de tolv Israels stammer. Josef skal ha to deler.

Dere skal arve det, den ene som den andre, for jeg løftet min hånd og lovte å gi det til deres fedre. Og dette landet skal tilfalle dere som arv.

Og dette er landets grense mot nord: fra det store havet, veien til Hetlon, til Sedad,

Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus' grense og Hamats grense, Hasar-Hattikon ved Haurans grense.

Grensen fra havet skal gå til Hasar-Enon ved Damaskus' grense, og nordover mot nord er Hamats grense. Dette er nordsiden.

Østsiden skal dere måle mellom Hauran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land ved Jordan, fra grensen til Østhavet. Dette er østsiden.

Sydsiden mot sør skal gå fra Tamar til Meribas vann ved Kadesj, langs bekken til det store havet. Dette er sydsiden mot sør.

Vestsiden skal være det store havet, fra grensen til rett overfor Hamat. Dette er vestsiden.

Slik skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.

Dere skal fordele det ved loddkasting som arv for dere og for de fremmede som bor blant dere og som har fått barn blant dere. De skal regnes som innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.

I den stammen der den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.