I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at HERRENS ord gjennom Jeremias munn skulle bli oppfylt, vekket HERREN opp ånden til Kyros, kongen av Persia, slik at han lot en kunngjøring gå ut i hele sitt rike, og også satte det opp skriftlig:

Så sier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda.

Hvem blant dere hører til hans folk? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge HERRENS, Israels Guds hus — han er Gud — som er i Jerusalem.

Og hver den som er igjen, på ethvert sted der han bor som fremmed, la mennene på det stedet hjelpe ham med sølv og gull, med gods og fe, foruten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, sammen med alle dem som Gud hadde vekket opp ånden til, for å dra opp og bygge HERRENS hus i Jerusalem.

Og alle som bodde rundt dem, styrket deres hender med sølvkar, med gull, med gods, med fe og med kostbare gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.

Kong Kyros tok også frem karene fra HERRENS hus, som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt i sine guders hus.

Disse lot Kyros, kongen av Persia, bringe frem ved skattemesteren Mitredat, som talte dem opp for Sjesjbassar, fyrsten av Juda.

Og dette er tallet på dem: tretti gullfat, tusen sølvfat, tjueni kniver,

tretti gullskåler, fire hundre og ti sølvskåler av annen sort, og tusen andre kar.

Alle kar av gull og sølv var fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sjesjbassar med seg da de bortførte dro opp fra Babel til Jerusalem.