Jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, enda han er herre over alt.

Men han er under formyndere og forvaltere inntil den tid faren har bestemt.

Slik var det også med oss: Da vi var barn, var vi slaver under verdens grunnkrefter.

Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

for å kjøpe fri dem som var under loven, for at vi skulle få barnekår.

Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!

Så er du da ikke lenger slave, men sønn; og er du sønn, da er du også arving ved Gud gjennom Kristus.

Men den gang da dere ikke kjente Gud, var dere slaver under dem som av natur ikke er guder.

Men nå da dere kjenner Gud -- eller rettere sagt: er kjent av Gud -- hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige grunnkreftene? Vil dere igjen være slaver under dem?

Dere holder dager og måneder og tider og år.

Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.

Brødre, jeg ber dere: Bli som meg, for jeg er som dere. Dere har ikke gjort meg noen urett.

Dere vet at det var på grunn av svakhet i kjødet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.

Og min prøvelse i kjødet foraktet dere ikke og avviste den ikke, men dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.

Hvor er da blitt av den lykken dere kjente? For jeg vitner for dere at dere ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det hadde vært mulig.

Er jeg da blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?

De viser dere iver, men ikke med gode hensikter. De vil stenge dere ute, for at dere skal vise iver for dem.

Det er alltid godt å vise iver i det gode, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.

Mine barn, som jeg igjen lider fødselsveer for, inntil Kristus er dannet i dere!

Jeg skulle ønske jeg kunne være hos dere nå og skifte tonefall, for jeg er i tvil om dere.

Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?

For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie kvinnen.

Men han som var av slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som var av den frie kvinnen, ble født i kraft av løftet.

Dette har en dypere mening: Disse to kvinner er to pakter. Den ene er fra fjellet Sinai og føder barn til slaveri; det er Hagar.

For Hagar er fjellet Sinai i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn.

Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår alles mor.

For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubel, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinnen har mange flere barn enn hun som har mannen.

Men vi, brødre, er løftets barn likesom Isak.

Men som den gang han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden, slik er det også nå.

Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.

Altså, brødre, vi er ikke slavekvinnens barn, men den frie kvinnens.