Og Abram dro opp fra Egypt, han og hans hustru og alt det han eide, og Lot med ham, til Negev.

Og Abram var svært rik på buskap, på sølv og på gull.

Og han dro videre på sine vandringer fra Negev helt til Betel, til det stedet der teltet hans hadde vært i begynnelsen, mellom Betel og Ai,

til det stedet der alteret var, som han hadde bygd der den første gangen. Og der påkalte Abram HERRENs navn.

Også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt.

Og landet kunne ikke bære dem, så de kunne bo sammen, for deres eiendom var så stor at de ikke kunne bo sammen.

Og det ble strid mellom gjeterne til Abrams buskap og gjeterne til Lots buskap. Og kanaaneerne og perisittene bodde da i landet.

Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er brødre.

Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill deg fra meg! Vil du gå til venstre, så går jeg til høyre. Vil du gå til høyre, så går jeg til venstre.»

Og Lot løftet sine øyne og så hele Jordansletten, at den var godt vannet overalt — før HERREN ødela Sodoma og Gomorra — lik HERRENs hage, lik landet Egypt, helt bort til Soar.

Da valgte Lot hele Jordansletten for seg, og Lot brøt opp mot øst. Slik skilte de lag, den ene fra den andre.

Abram ble boende i landet Kanaan, og Lot slo seg ned i byene på sletten og satte opp sitt telt helt bort mot Sodoma.

Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot HERREN.

Og HERREN sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: «Løft nå dine øyne og se ut fra det stedet der du er, mot nord og mot sør, mot øst og mot vest.

For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.

Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at om noen kan telle støvet på jorden, da skal også din ætt kunne telles.

Stå opp, vandre gjennom landet på langs og på tvers, for jeg vil gi det til deg.»

Da flyttet Abram sitt telt og kom og bosatte seg ved Mamres eikelund, som er i Hebron, og bygde der et alter for HERREN.