Skapelsen fullføres; den sjuende dagen velsignes og helliges
Slik ble himmelen og jorden fullført, og hele deres hær.
På den sjuende dagen fullførte Gud sitt verk som han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort.
Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk som Gud hadde skapt og gjort.
Innledning til beretningen; jordens tilstand før vekst og regn
Dette er himmelens og jordens opphav da de ble skapt, på den dagen HERREN Gud gjorde jorden og himmelen.
Ingen busk på marken var ennå på jorden, og ingen urter på marken hadde ennå spirt frem, for HERREN Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Men en strøm steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Mennesket formes av støv; Eden plantes med livets og kunnskapens tre
Og HERREN Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets ånde inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og HERREN Gud plantet en hage mot øst, i Eden, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av. Livets tre sto midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
Elven fra Eden og de fire løpene navngis og beskrives
En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire armer.
Den første heter Pisjon; den flyter rundt hele landet Havila, der det finnes gull.
Og gullet i det landet er godt. Der finnes også bdellium og onyksstein.
Den andre elven heter Gihon; den flyter rundt hele landet Kusj.
Den tredje elven heter Hiddekel; den renner øst for Assyria. Og den fjerde elven er Eufrat.
Mannen settes i hagen; oppdrag og forbud om kunnskapens tre
Og HERREN Gud tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.
Og HERREN Gud bød mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.
Men av treet til kunnskap om godt og ondt, det skal du ikke spise av. For den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.
Mannens ensomhet; dyr skapes og navngis, men ingen hjelper finnes
Og HERREN Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Og HERREN Gud formet av jorden hvert dyr på marken og hver fugl under himmelen, og førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og det som Adam kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
Og Adam ga navn til alt feet, til fuglene under himmelen og til hvert dyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som var hans like.
Kvinnen dannes fra mannens ribbein; Adam erkjenner hennes slektskap
Da lot HERREN Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sovnet. Og han tok ett av hans ribben og lukket kjøttet igjen på stedet.
Og av ribbeinet som HERREN Gud hadde tatt fra mannen, bygget han en kvinne og førte henne til mannen.
Da sa Adam: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Ekteskapets enhet og uskyld uten skam
Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin hustru, og de skal være ett kjøtt.
Og de var begge nakne, mennesket og hans hustru, og de skammet seg ikke.