Og Dina, Leas datter, som hun hadde født Jakob, gikk ut for å se på døtrene i landet.

Og Sikem, sønn av Hamor, hevitten, landets høvding, så henne. Og han tok henne og lå med henne og krenket henne.

Og hans sjel hang fast ved Dina, Jakobs datter, og han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til henne.

Og Sikem sa til sin far Hamor: Få meg denne piken til hustru.

Og Jakob hørte at han hadde gjort hans datter Dina uren. Men hans sønner var ute på marken med buskapen, og Jakob tidde til de kom hjem.

Og Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.

Og Jakobs sønner kom inn fra marken da de hørte det. Og mennene ble bedrøvet og svært vrede, for han hadde gjort en skammelig gjerning i Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe som ikke burde gjøres.

Og Hamor talte med dem og sa: Min sønn Sikems sjel lengter etter deres datter. Gi henne til ham til hustru.

Og gift dere med oss: gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere.

Og dere skal bo hos oss, og landet skal ligge åpent for dere. Bo her og driv handel og skaff dere eiendom i det.

Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La meg finne nåde for deres øyne, og hva dere sier til meg, vil jeg gi.

Krev av meg aldri så stor brudepris og gave, og jeg vil gi hva dere sier til meg. Men gi meg den unge kvinnen til hustru.

Og Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor med svik og talte slik fordi han hadde gjort deres søster Dina uren.

Og de sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.

Men på dette vilkåret vil vi samtykke: at dere blir som oss, ved at alt av mannkjønn blant dere blir omskåret.

Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss, og vi vil bo hos dere og bli ett folk.

Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår datter og drar bort.

Og deres ord behaget Hamor og Sikem, Hamors sønn.

Og den unge mannen drøyde ikke med å gjøre dette, for han hadde behag i Jakobs datter. Og han var den mest ærede i hele sin fars hus.

Og Hamor og hans sønn Sikem kom til byporten og talte til byens menn og sa:

Disse mennene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og drive handel her, for landet er vidt nok for dem. La oss ta deres døtre til hustruer og gi dem våre døtre.

Men bare på dette vilkåret vil mennene samtykke til å bo hos oss og bli ett folk med oss: at alt av mannkjønn blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.

Vil ikke da deres buskap og deres eiendom og alle deres dyr bli våre? La oss bare samtykke, så vil de bo hos oss.

Og alle som gikk ut av byens port, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Og alt av mannkjønn ble omskåret, alle som gikk ut av byens port.

Og det skjedde på den tredje dagen, da de var såreste, at to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, tok hver sitt sverd og kom over byen i trygghet og drepte alt av mannkjønn.

Og de slo Hamor og hans sønn Sikem med sverdets egg, og tok Dina ut av Sikems hus og gikk bort.

Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde gjort deres søster uren.

De tok deres sauer og deres okser og deres esler, og det som var i byen, og det som var på marken.

Og all deres rikdom og alle deres småbarn og deres hustruer førte de bort som fanger, og de plyndret alt som var i husene.

Da sa Jakob til Simeon og Levi: Dere har ført ulykke over meg og gjort meg forhatt blant landets innbyggere, blant kanaaneerne og perisittene. Og jeg har bare få folk. De vil samle seg mot meg og slå meg, og jeg og mitt hus vil bli utslettet.

Og de sa: Skulle han da behandle vår søster som en skjøge?