Og Jakob bodde i det landet hvor hans far hadde vært fremmed, i Kanaans land.

Dette er Jakobs slektshistorie. Josef var sytten år gammel og gjette buskapen sammen med sine brødre. Gutten var med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, sin fars hustruer. Og Josef kom til sin far med et ondt rykte om dem.

Og Israel elsket Josef mer enn alle sine barn, for han var hans alderdoms sønn. Og han laget ham en sid kjortel.

Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.

Og Josef drømte en drøm og fortalte den til sine brødre. Og de hatet ham enda mer.

Og han sa til dem: Hør denne drømmen som jeg har drømt:

Se, vi bandt kornbånd ute på marken, og se, mitt kornbånd reiste seg opp og ble stående. Og se, deres kornbånd stilte seg rundt omkring og bøyde seg for mitt kornbånd.

Da sa hans brødre til ham: Skal du virkelig herske over oss? Skal du virkelig råde over oss? Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.

Og han drømte enda en drøm og fortalte den til sine brødre og sa: Se, jeg har drømt enda en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.

Og han fortalte det til sin far og til sine brødre. Og hans far irettesatte ham og sa til ham: Hva er dette for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?

Og hans brødre var misunnelige på ham, men hans far bevarte ordet i sitt hjerte.

Og hans brødre dro av sted for å gjete sin fars buskap i Sikem.

Og Israel sa til Josef: Gjeter ikke dine brødre buskapen i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.

Og han sa til ham: Gå og se om det står vel til med dine brødre og vel til med buskapen, og bring meg bud tilbake. Så sendte han ham fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.

Og en mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Og mannen spurte ham og sa: Hva leter du etter?

Og han sa: Jeg leter etter mine brødre. Si meg, hvor gjeter de sin buskap?

Og mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Og Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.

Og da de så ham på lang avstand, før han kom nær til dem, la de onde planer mot ham for å drepe ham.

Og de sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren!

Kom nå, la oss slå ham i hjel og kaste ham i en av brønnene, og vi skal si at et vilt dyr har fortært ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.

Men Ruben hørte det og reddet ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.

Og Ruben sa til dem: Utgyt ikke blod! Kast ham i denne brønnen som er i ødemarken, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han for å redde ham fra deres hender og føre ham tilbake til sin far.

Og det skjedde, da Josef kom til sine brødre, at de dro av ham kjortelen hans, den side kjortelen som han hadde på seg.

Og de tok ham og kastet ham i brønnen. Og brønnen var tom, det var ikke vann i den.

Og de satte seg ned for å ete. Og de løftet sine øyne og så, og se, en karavane av ismaelitter kom fra Gilead med kamelene lastet med krydderier og balsam og myrra, og var på vei ned til Egypt.

Da sa Juda til sine brødre: Hva gagn har vi av å drepe vår bror og skjule hans blod?

Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror og vårt kjøtt og blod. Og hans brødre samtykket.

Da noen midjanittiske kjøpmenn kom forbi, dro de Josef opp av brønnen og solgte Josef til ismaelittene for tjue sølvstykker. Og de førte Josef til Egypt.

Og Ruben kom tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen. Da flerret han sine klær.

Og han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?

Og de tok Josefs kjortel og slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.

Og de sendte den side kjortelen og brakte den til sin far og sa: Denne har vi funnet. Se om det er din sønns kjortel eller ikke.

Og han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel! Et vilt dyr har fortært ham. Josef er sannelig revet i stykker!

Og Jakob flerret sine klær og la sekk om sine hofter og sørget over sin sønn i mange dager.

Og alle hans sønner og alle hans døtre sto opp for å trøste ham. Men han nektet å la seg trøste og sa: Nei, sørgende vil jeg gå ned til dødsriket til min sønn. Og hans far gråt over ham.

Og midjanittene solgte ham til Egypt, til Potifar, en hoffmann hos farao og høvedsmannen for livvakten.