Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: «Samle dere, så vil jeg fortelle dere det som skal hende dere i de siste dager.

Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far.

Ruben, du er min førstefødte, min kraft og begynnelsen av min styrke, fremst i verdighet og fremst i makt.

Ustø som vannet skal du ikke ha forrang, for du steg opp i din fars seng. Da vanhelliget du den — han steg opp i mitt leie.

Simeon og Levi er brødre. Voldens redskaper er deres sverd.

Min sjel, gå ikke inn i deres råd! Min ære, foren deg ikke med deres forsamling! For i sin vrede drepte de menn, og etter eget forgodtbefinnende skamskar de okser.

Forbannet være deres vrede, for den var voldsom, og deres harme, for den var grusom! Jeg vil dele dem opp i Jakob og spre dem i Israel.

Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal gripe dine fienders nakke. Din fars sønner skal bøye seg for deg.

Juda er en løveunge. Fra byttet har du reist deg, min sønn. Han legger seg ned og strekker seg ut som en løve, ja som en gammel løve — hvem våger å vekke ham?

Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Sjilo kommer, og folkene skal samle seg om ham.

Han binder sitt eselføll til vintreet og sin eselinnes føll til den edleste vinstokk. Han vasker sine klær i vin og sin kappe i druenes blod.

Hans øyne er mørkere enn vin, og hans tenner hvitere enn melk.

Sebulon skal bo ved havets kyst. Han skal være en havn for skip, og hans grense skal nå til Sidon.

Jissakar er et sterkt esel som legger seg ned mellom innhegningene.

Da han så at hvilen var god og at landet var fagert, bøyde han sin skulder under byrden og ble en trell under tvangsarbeid.

Dan skal dømme sitt folk som en av Israels stammer.

Dan skal være en slange ved veien, en hoggorm på stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.

HERREN, jeg venter på din frelse!

Gad — en røverflokk skal angripe ham, men han skal angripe dem i hælene.

Fra Asjer skal det komme rik føde, og han skal gi kongelige lekkerbiskener.

Naftali er en hjort som er sluppet løs. Han taler fagre ord.

Josef er en fruktbar grein, en fruktbar grein ved en kilde. Hans greiner strekker seg over muren.

Bueskyttere har angrepet ham bittert, skutt mot ham og forfulgt ham.

Men hans bue holdt seg sterk, og hans henders armer var raske — ved den Mektiges hender, Jakobs Gud. Derfra er hyrden, Israels klippe.

Ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser der oppe, med dypets velsignelser som ligger der nede, med brystenes og livmorens velsignelser.

Din fars velsignelser overgår velsignelsene fra mine forfedre, helt til de evige haugers ytterste grense. De skal hvile over Josefs hode, over issen til ham som ble utvalgt blant sine brødre.

Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen sluker han byttet, og om kvelden deler han rovet.

Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er det deres far talte til dem da han velsignet dem. Hver enkelt velsignet han med den velsignelsen som tilkom ham.

Så ga han dem dette påbudet og sa til dem: «Jeg skal samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen på jordet til hetitten Efron,

i hulen på Makpela-jordet, som ligger overfor Mamre i Kanaans land, den som Abraham kjøpte sammen med jordet av hetitten Efron til gravsted.

Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru. Der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru. Og der begravde jeg Lea.

Jordet og hulen som er på det, ble kjøpt av Hets sønner.»

Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner påbud, trakk han føttene opp i sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.