Habakkuks innledende bønn om fornyelse og barmhjertighet
En bønn av profeten Habakkuk. Etter Sjigjonot.
HERRE, jeg har hørt ditt budskap og frykter. HERRE, gjenreis ditt verk midt i årene! Midt i årene gjør det kjent! I vreden, husk barmhjertighet!
Guds komme: herlighet som fyller himmelen og skaker folkeslag
Gud kom fra Teman og Den Hellige fra Parans fjell. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden var full av hans lovprisning.
Hans glans var som lyset. Stråler gikk ut fra hans hånd, og der var hans styrkes skjulested.
Foran ham gikk pesten, og brannsott fulgte hans føtter.
Han stod og målte jorden. Han så og drev folkeslagene fra hverandre. De evige fjell ble knust, de eldgamle hauger sank. Hans veier er fra evighet.
Jeg så Kusjans telt i nød, Midians lands teltduker skalv.
Skapningen bøyer seg for Guds våpen og makt
Var HERREN vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, at du red på dine hester, dine frelsesvogner?
Din bue ble gjort bar og blottet. Eder over stammene var ditt ord. Sela. Du kløyvde jorden med elver.
Fjellene så deg og skalv. Vannflommen styrtet forbi, dypet ga fra seg sin røst og løftet sine hender mot det høye.
Sol og måne stod stille i sin bolig, ved lyset av dine piler som føyer, ved glansen av ditt blinkende spyd.
Dom over hedningene og frelse for Guds folk
I harme skred du over jorden, i vrede tresket du folkeslagene.
Du dro ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede. Du knuste hodet på den ugudeliges hus og blottla grunnvollen like til halsen. Sela.
Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans horder. De stormet frem som en virvelvind for å spre meg. De jublet som om de i skjul skulle fortære den fattige.
Du trer gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vanns dynd.
Profetens skjelvende respons og venting på trengselens dag
Jeg hørte det, og mitt indre skalv. Mine lepper dirret ved røsten. Råttenhet trengte inn i mine bein, og jeg skalv der jeg stod. Men jeg skal finne ro på nødens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
Tillitsfull lovsang midt i avlingstap og tap av buskap
Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinstokkene, selv om oliventreet slår feil og markene ikke gir føde, selv om saueflokken er borte fra kveen og det ikke er fe i stallene -
så vil jeg likevel juble i HERREN, fryde meg i min frelses Gud.
Herren HERREN er min styrke. Han gjør mine føtter som hindenes og lar meg ferdes på mine høyder. Til sangmesteren. Med strengespill.