Gud, som i fordums tid mange ganger og på mange måter talte til fedrene gjennom profetene,

har i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen, som han har innsatt som arving til alle ting, og gjennom hvem han også skapte verden.

Han er utstrålingen av Guds herlighet og det nøyaktige avtrykk av hans vesen, og han opprettholder alle ting ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Han er blitt så mye større enn englene, som det navn han har arvet er mer fremragende enn deres.

For til hvilken engel har han noen gang sagt: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg? Og igjen: Jeg skal være hans Far, og han skal være min Sønn?

Og når han igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og la alle Guds engler tilbe ham.

Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild.

Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet. Rettferdighetens septer er ditt rikes septer.

Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.

Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.

De skal forgå, men du består. De skal alle bli gamle som et klesplagg.

Som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal bli forandret. Men du er den samme, og dine år skal aldri ta slutt.

Men til hvilken engel har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter?

Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt til tjeneste for dem som skal arve frelse?