Derfor, la oss også, da vi har en så stor sky av vitner rundt oss, legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løp som er lagt foran oss,

med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den glede som lå foran ham, utholdt han korset uten å akte vanæren, og har satt seg ved høyre side av Guds trone.

Ja, tenk på ham som utholdt en slik motstand av syndere mot seg selv, så dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler.

Dere har ennå ikke gjort motstand til blodet i kampen mot synden.

Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og gi ikke opp når du blir refset av ham.

For den Herren elsker, tukter han, og han pisker hver sønn han tar imot.

Dersom dere tåler tukt, behandler Gud dere som sønner. For hvilken sønn er det som faren ikke tukter?

Men er dere uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.

Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi ikke da mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?

For de tuktet oss for en kort tid slik de syntes det var best, men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

All tukt synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg. Men etterpå gir den dem som er oppøvd ved den, rettferdighetens fredfulle frukt.

Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!

Og gjør rette stier for deres føtter, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet.

Jag etter fred med alle og etter hellighet, for uten den skal ingen se Herren.

Se til at ikke noen faller fra Guds nåde, at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, og mange blir smittet ved den.

Se til at ingen er en horkvinne eller verdslig som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.

For dere vet at da han etterpå ville arve velsignelsen, ble han avvist. For han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.

For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, til mørke og mulm og storm,

og til basunlyd og en røst som talte slike ord at de som hørte den, ba om at ikke ett ord mer måtte tales til dem.

For de kunne ikke bære det som ble befalt: Om så bare et dyr rører ved fjellet, skal det steines.

Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er full av frykt og beven.

Men dere er kommet til Sions berg og den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til englenes utallige skarer,

til en høytidsskare og menighet av førstefødte som er oppskrevet i himlene, og til Gud, alles dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder,

og til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkelsens blod som taler bedre enn Abels.

Se til at dere ikke avviser ham som taler! For slapp ikke de unna som avviste ham som talte på jorden, da skal langt mindre vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

Og dette ord, enda en gang, viser til at de ting som rystes, skal tas bort som skapte ting, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.

Da vi altså mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med ærefrykt og gudsfrykt.

For vår Gud er en fortærende ild.