Israel er en frodig vinstokk som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han. Jo bedre hans land ble, desto vakrere støtter reiste de.

Deres hjerte er delt; nå skal de stå til ansvar. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge deres støtter.

For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke HERREN. Og hva kan en konge gjøre for oss?

De har talt tomme ord og sverget falsk ved å slutte pakt. Derfor skyter dommen opp som giftig ugress i markens furer.

Samarias innbyggere skal frykte for Bet-Avens kalver, for folket skal sørge over den, og dens avgudsprester som gledet seg over den, over dens herlighet som har veket fra den.

Den skal også føres til Assyria som gave til kong Jareb. Efraim skal få skam, og Israel skal blyges over sitt eget råd.

Samarias konge er tilintetgjort, som skum på vannet.

Avens høyder, Israels synd, skal ødelegges. Torner og tistler skal vokse opp på deres altere. Da skal de si til fjellene: Skjul oss! Og til haugene: Fall over oss!

Israel, du har syndet fra Gibeas dager. Der stod de. Kampen i Gibea mot urettferdighetens barn nådde dem ikke.

Etter mitt ønske vil jeg tukte dem, og folkene skal samles mot dem når de bindes for sin dobbelte synd.

Efraim er en opplært kvige som elsker å treske korn. Men jeg la åket på hennes vakre nakke. Jeg vil la Efraim trekke, Juda skal ploye, og Jakob skal harve.

Så i rettferdighet, høst i trofast kjerlighet! Bryt opp deres brakke jord, for det er tid til å søke HERREN, inntil han kommer og lar rettferdighet regne over dere.

Dere har ployd ondskap, høstet urett, og spist løgnens frukt. For du stolte på din vei, på dine mange krigsmenn.

Derfor skal krigens larm reise seg blant ditt folk, og alle dine festninger skal ødelegges, slik Salman ødela Bet-Arbel på kampens dag, da mødre ble knust sammen med sine barn.

Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap. I grålysningen skal Israels konge bli fullstendig tilintetgjort.