Dom over prester, Israel og kongehuset for snare og drap
Hør dette, dere prester! Gi akt, Israels hus! Lytt, dere av kongens hus! For dommen gjelder dere, for dere har vært en snare på Mispa og et garn utspent på Tabor.
De frafalne har sunket dypt i blodskyld, men jeg skal tukte dem alle.
Gud avslører Efraims utroskap og deres manglende evne til omvendelse
Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå, Efraim, har du drevet hor, og Israel er blitt urent.
Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud, for en horandets ånd er i dem, og HERREN kjenner de ikke.
Stolthet feller Israel; forgjeves søker de Herren, snarlig ødeleggelse
Israels stolthet vitner mot ham. Israel og Efraim skal snuble i sin misgjerning; også Juda skal snuble med dem.
Med sin småfe og sin storfe skal de gå for å søke HERREN, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg tilbake fra dem.
De har vært troløse mot HERREN, for de har født fremmede barn. Nå skal nymånen fortære dem sammen med deres jordstykker.
Varselsrop om refselsens dag over Efraim og Israels stammer
Blås i horn i Gibea, i trompet i Rama! Rop alarm i Bet-Aven! Etter deg, Benjamin!
Efraim skal bli til øde mark på straffens dag. Blant Israels stammer har jeg kunngjort det som sikkert skal skje.
Judas ledere flytter grenser; Gud lar forfallet ramme begge
Judas fyrster er blitt som de som flytter grensesteiner. Over dem vil jeg utøse min vrede som vann.
Efraim er undertrykt og knust i retten, for han ville gjerne følge menneskebudet.
Derfor er jeg som møll for Efraim og som råtenhet for Judas hus.
Hjelp søkes hos Assyria, men Herren river som en løve
Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb. Men han kan ikke helbrede dere eller lege deres sår.
For jeg er som en løve for Efraim og som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, skal rive i stykker og gå bort. Jeg skal slite bort, og ingen skal redde.
Herren trekker seg tilbake til de erkjenner skyld og søker ham
Jeg vil gå bort og vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de ivrig søke meg.