Jesajas syn om Juda og Jerusalem under fire konger
Jesajas syn, sønn av Amos, som han skuet om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda.
Herren anklager sitt folk for opprør og uvitenhet
Hør, dere himler, og lytt, du jord! For HERREN har talt: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har gjort opprør mot meg.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Ve det syndige folk, et folk tynget av skyld, en ætt av ondskapsfulle, barn som handler uredelig! De har forlatt HERREN, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.
Sykdom og ødeleggelse over landet, bare en rest blir igjen
Hvorfor vil dere bli slatt enda mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Fra fotsåle til hode er det ingen frisk del; bare sår og skrammer og råtne byller. De er ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
Landet deres er lagt øde, byene deres er brent med ild. Deres jord - fremmede fortærer den rett foran øynene på dere, og den ligger øde, som omstyrt av fremmede.
Sions datter er etterlatt som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkaker, som en beleiret by.
Hadde ikke HERREN, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen for oss, da hadde vi vært som Sodoma, da hadde vi lignet Gomorra.
Tom gudsdyrkelse avvises; Herren hater deres offer og bønner
Hør HERRENS ord, dere Sodoma-hovdinger! Lytt til vår Guds lov, dere Gomorra-folk!
Hva skal jeg med alle deres mange slaktoffer? sier HERREN. Jeg er mett av brennoffer av værer og fettet av gjodyr. I blodet av okser, lam og bukker har jeg ingen glede.
Når dere kommer for å vise dere for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere - at dere trakker ned mine forgårder?
Kom ikke lenger med verdilose offergaver! Røykelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, høytidssamling - jeg tåler det ikke, urett sammen med høytid.
Deres nymånefester og høytider hater min sjel. De er blitt en byrde for meg; jeg er trett av å bære dem.
Når dere strekker ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
Kall til renselse og rett, med løfte og advarsel
Vask dere, gjør dere rene! Fjern deres onde gjerninger fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt!
Lær å gjøre godt! Søk rettferdighet, hjelp den undertrykte, tal den farløses sak, for enkens ord!
Kom, la oss gjøre opp vår sak, sier HERREN. Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull.
Dersom dere er villige og lydige, skal dere få ete landets gode grøde.
Men dersom dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært av sverdet. For HERRENS munn har talt.
Den trofaste byen er blitt korrupt og full av vold
Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde i den - men nå er det mordere.
Ditt sølv er blitt slagg, din vin er blandet med vann.
Dine fyrster er opprørske og kamerater med tyver. Hver eneste en elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarlige sak, og enkens sak når ikke fram til dem.
Herren renser byen og gjenreiser dommere og rett
Derfor sier Herren, HERREN, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ve! Jeg skal få lettelse fra mine motstandere og ta hevn over mine fiender.
Jeg skal vende min hånd mot deg og smelte bort ditt slagg som med lut, og fjerne alt ditt urent metall.
Jeg skal gi deg tilbake dommere som i fordums tid og rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du kalles rettferdighetens by, den trofaste staden.
Sion frelses ved rett, men opprørere skammer seg og brenner
Sion skal bli frikjopt ved rett, og de som vender om, ved rettferdighet.
Men overtredere og syndere skal knuses sammen, og de som forlater HERREN, skal forgå.
For dere skal skamme dere over eikene dere har begjært, og bli til skamme for hagene dere har valgt.
For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
Den sterke skal bli som stry, og hans verk som en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.